Jakten på triassiske sjømonstere er i gang
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Av Aubrey Roberts og Victoria Engelschiøn Nash
Mandag kveld, og vi har akkurat spist middag. I går reiste vi fra Longyearbyen i arktiske gummibåter. Allikevel klarte bølgene å slå opp en sprekk i den ene, og da den andre fikk motorproblemer var vi glade for å komme i land.
Turen til leiren var kort og vakker. Vi så til og med reinsdyr på veien!
Innen vi kom frem til leirplassen hadde de første i gruppa (som fløy inn med helikopter noen timer tidligere) allerede satt opp matteltet og gravd hull til doen. I prosessen fant Øyvind det som skulle bli Øglegraverne 2014s første funn. Og selv om vi kjenner gutta fra før, var vi fortsatt overrasket da vi gikk for å se hvilken plass det hadde fått.
Leirplassen vår ligger I Flowerdalen. Spektakulært grønn (etter Svalbard-standard), og med munningen ut i Isfjorden, er den en av de historiske lokalitetene etter Nordenskjöld. For 150 år siden trålet han og ekspedisjonen hans de samme fjellsidene i jakten etter fossiler. Dette er et av de laveste stedene øglegraverne noen gang har hatt en leir, og tilstedeværelsen av jordsmonn og blomster er et sjarmerende avbrekk. For ikke å snakke om myk mose.
Den første dagen har vi hatt åtte grader og sol, og har oppdaget at det finnes mygg på Svalbard! Den fantastiske naturen, samt entusiasmen for et nytt prosjekt, gjorde stemningen i leiren høy. Det var bare ett problem, en breelv som skilte oss fra lokaliteten.
Vi kom oss opp fjellsiden til sist, spredt utover finkjemmet vi området. Vi fant ikke noe særlig. Ikke overraskende, ettersom det er lett å bli vant til den jurassiske overfloden her på Svalbard. Derfor, som bortskjemte barn gjerne gjør, gikk vi for noe enklere. Fiskenivået!
Navnet har laget fått, ikke overraskende , etter sin høye forekomst av, ja, fisk. I hvertfall fiskebiter. Fanget i runde steiner kalt konkresjoner. Utstyrt med hammere gikk hele gruppa ut for å knuse så mange som mulig for å se hva de skjulte. Og vi fant ikke bare fisk, men også skallen til en panserpadde. Et uventet funn!
I morgen leter vi videre, stadig lenger unna leiren for å finne de sky reptilene.
