Kjempefiskeøgle funnet på Svalbard

Av Aubrey Roberts og Victoria Engelschiøn Nash

Dag tre av ekspedisjonen fikk vi vårt første besøk fra turister. Det er ganske fantastisk å kunne vise publikum hva vi gjør her ute i felt. Selv om vi hadde mest fiskefossiler, viser de tydelig hvordan et dyr går fra dødt til steindødt fossil.

Even (11) krysser elva til leiren via en midlertidig bro, en aluminiumsstige. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)
Even (11) krysser elva til leiren via en midlertidig bro, en aluminiumsstige. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)

Blant turistene var også Aubreys foreldre, som var der for at familien skulle feire fars bursdag. Og hva er vel en bursdag uten kake? Sukkerrik, engelsk fruktkake slo godt an i en gruppe, som allerede har begynt å snakke litt om vanlig mat.

På vei opp fjellsiden fant Stig Øglejegerne 2014s første vesentlige funn: en fantastisk fiskeøglehale! Et perfekt eksempel på primitive, triassiske fiskeøglehaler. I de fiskeøglene som utviklet seg senere, bøydes halevirvlene ned og sammen med brusk dannet de en halvmåneformet, fiskelignende hale. I de triassiske forfedrene derimot, er bøyen svakere og nevralbuene høyere, noe som gir en ålelignende hale.

Fiskeøglehalen til Stig. (Foto: Øyvind Enger)
Fiskeøglehalen til Stig. (Foto: Øyvind Enger)

Etter lunsj, rundt klokka 19, tuslet vi innover dalen I retning breen. Her oppdaget vi lyse, blå beinrester mot den svarte, skifrige skråningen.

Små beinrester farget blå av mineralet vivianitt og blåst utover av vinden. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)
Små beinrester farget blå av mineralet vivianitt og blåst utover av vinden. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)

Roen falt over åssiden idet gruppa kravlet rundt i konsentrert stillhet, og etter bare noen timer satt vi igjen med flere deler av fiskeøgler. De fleste har trolig tilhørt typiske småøgler. Men en av de viste seg å være fra en kjempefiskeøgle. Og som vanlig, fant vi bare biter av halen. Heldigvis fant vi også en billedskjønn loffe.

En del av luffa til kjempe fiskeøgla. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)
En del av luffa til kjempe fiskeøgla. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)

Vi vendte hjemover da klokka nærmet seg 23 og noen begynte å bli sultne på middag. Det var nok et par av oss som kunne blitt litt til, men ettersom vi deler på våpnene pleier vi å holde oss mest mulig samlet på grunn av isbjørnfaren. Særlig etter at et par av turistene på besøk i dag, fortalte at de hadde sett en isbjørn rett over fjorden fra oss for et par dager siden.

En stor fjord for mennesket. En liten svømmetur for isbjørnen (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)
En stor fjord for mennesket. En liten svømmetur for isbjørnen (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)

Alle var ikke med på å krype rundt etter blå bein. Hans Arne og Øyvind H. Gikk over fjellet og videre mot Sassendalen for å utforske nye områder. Da er det gøy å ha fancy utstyr så vi andre kan ta del i deres opplevelser. I følge GPSen deres hadde de gått i 3 timer og 19 minutter. Og stått stille i 3 timer og 15 minutter. Typisk geologer, så mange pene steiner å se på.

Stein. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)
Stein. (Foto: Victoria Engelschiøn Nash)

Powered by Labrador CMS