En god start for øglegraverne

Av Erik Tunstad, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold

Tommy startet å børste rett etter frokost. (Foto: Erik Tunstad)
Tommy startet å børste rett etter frokost. (Foto: Erik Tunstad)

Vi visste at det lå en serie svaneøgler og fiskeøgler i fjellsiden bak campen. De ble registrert på tampen av fjorårets feltsesong. Årets første dag var satt av til å plukke de beste kandidatene for videre utgravning i løpet av dette som kan komme til å bli siste sesong for Øglegravere på Svalbard. Det vi tar med ut, bør følgelig være bra.

Og bra ser det ut til å bli. Tommy Wensås startet å børste rett etter frokost. Det eneste som lå klart i dagen, var endene på en håndfull ribbein, ingenting spektakulært, en samling gråstein.

- Det gikk et par timer før jeg skjønte at det ikke var ribbein, sier Tommy. Retning og form tydet snarere på at han jobbet med undersiden av en hodeskalle.

- Det eneste jeg tenkte var, Dette er for godt til å være sant!

Dermed fikk Øglegraverne 2012 en meget god start, hodeskallen til en røsslig fiskeøgle.

100 meter og 20 millioner år lenger ned i fjellsiden står forventningene også i taket.  Her jobber paleontologene Patrick Druckenmiller og Jørn Hurum med fiskeøglen de snublet over på fjorårets siste dag. Dyret levde tidligere i jura er, hvilket gjør det  interessant, ifølge Pat, en av verdens fremste på disse dyrene.

- Ny kunnskap er alltid interessant. Vi kjenner en serie individer fra Tommys lagrekke, langt færre her nedefra.

Jørn markerer en perimeter rundt det sentrale funnet, Pat definerer seksjoner innen sirkelen, og frilanser Stig Larsen og preparant Bjørn Lund hjelper til med å plukke unna løse steiner på overflaten. De som inneholder knokkelrester havner i plastposer , resten legges tilside. Snart ser vi en mørk, jordfarget sirkel vokse seg innover.

- Det gikk et par timer før jeg skjønte at det ikke var ribbein, sier Tommy. Retning og form tydet snarere på at han jobbet med undersiden av en hodeskalle. (Foto: Erik Tunstad)
- Det gikk et par timer før jeg skjønte at det ikke var ribbein, sier Tommy. Retning og form tydet snarere på at han jobbet med undersiden av en hodeskalle. (Foto: Erik Tunstad)

Men selve skjellettet, pakket i solid stein, er nærmest blitt til pulver, det renner ut når vi tar steinene fra hverandre.

Etter et par timer står vi igjen med selve godbiten, men Pat og Jørn får seg dessverre en mindre nedtur. (Foto: Erik Tunstad)
Etter et par timer står vi igjen med selve godbiten, men Pat og Jørn får seg dessverre en mindre nedtur. (Foto: Erik Tunstad)

- Vi håper de indre delene er mindre ødelagt, men det vi leter etter er deler vi kan bruke. Vi tror vi har en skulder som kan brukes, og den ene underkjeven som vi fant i fjor var av god kvalitet, sier Jørn.

Pat mener imidlertid han har sett verre ting preparert og beskrevet før, så paleontologene enes om å pakke dyret i en kasse og frakte det hjem.

- Men jeg er nok litt skuffet. Jeg hadde store forventninger til denne, sier Jørn.

Stig Larsen gliser fra øre til øre. (Foto: Erik Tunstad)
Stig Larsen gliser fra øre til øre. (Foto: Erik Tunstad)

Litt opp og litt ned, sånn er livet på denne ekspedisjonens første arbeidsdag. Dagen før gikk i sin helhet med til å opprette campen, en liten utfordring i seg selv. 400 meter oppe i fjellsiden. Alt underlag måtte planeres, titusen detaljer måtte på plass før vi tørnet inn en gang utpå natta. Ildsted, matlager, snubletråder for isbjørn, våpenstativ, sovetelt.

Og ikke minst, en utedo med utsikt til minst fem isbreer. Ikke rart Stig gliste fra øre til øre.

Powered by Labrador CMS