Enda en strøm med hvite knokkelrester

Av Erik Tunstad, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold

 (Foto: Erik Tunstad)
(Foto: Erik Tunstad)
Pat og Jørn vet at det ligger en plesiosaur der nede et sted. (Foto: Erik Tunstad)
Pat og Jørn vet at det ligger en plesiosaur der nede et sted. (Foto: Erik Tunstad)

Du får bare lyst til å gå og gå og gå. Sola steiker fjellsiden, ikke et vindpust, og lufta er så klar at du ser brekantene i det fjerne. Den arktiske sommer på sitt vakreste. Pat og Jørn vet at det ligger en plesiosaur der nede et sted – men det må jo være flere, sier Pat, det kan da umulig være mer enn et steinkast mellom skjellettene?

 (Foto: Erik Tunstad)
(Foto: Erik Tunstad)

Funnet er som tatt ut av læreboka, sier Jørn når vi er vel nede. En samling klare, hvite knokler fremme i dagen – de fleste av oss ville vel rubrisert dem som hvite steiner – og en jevn strøm av tilsvarende i en vifte nedover fjellsiden.

 (Foto: Erik Tunstad)
(Foto: Erik Tunstad)

Ser du nærmere på dem, ser du imidlertid at det er forsteinet bein som ligger og slenger. Jørn oppdaget noen av de nederste av dem for noen dager siden, og fulgte strømmen oppover, til han fant selve kilden.

Under her, og inn i fjellet ligger et kjempestort, forhistorisk monster – et dyr som levde og døde her for hundreogfemti millioner år siden.

Ser du nærmere på dem, ser du imidlertid at det er forsteinet bein som ligger og slenger. (Foto: Erik Tunstad)
Ser du nærmere på dem, ser du imidlertid at det er forsteinet bein som ligger og slenger. (Foto: Erik Tunstad)

Vi begynner å se oss rundt, granske detaljene i grusen.Snart har Stig fått ferten av enda en strøm med hvite knokkelrester.

Snart har vi enda et sted å grave.

Pat plukker opp en stein og kaster. Neida – det var ikke mer enn et steinkast.

 (Foto: Erik Tunstad)
(Foto: Erik Tunstad)

Stig fått ferten av noe... (Foto: Erik Tunstad)
Stig fått ferten av noe... (Foto: Erik Tunstad)

...enda en strøm med hvite knokkelrester. (Foto: Erik Tunstad)
...enda en strøm med hvite knokkelrester. (Foto: Erik Tunstad)

Den arktiske sommeren er omskiftelig, og når jeg sjekker funnet et døgn senere, henger polartåken tungt over fjellsiden. Sikten er under ti meter. Jeg føler meg tryggest med pumpehagla over skulderen. Det er ikke mer enn et år siden isbjørnen angrep en britisk leir på andre siden av fjorden, og drepte en tenåring.

Alt er grått nå, og tussmørkt. Jeg er omringet uklare mørke former, steiner og jordhauger. Hver lille sprekk kunne skjult et sultent rovdyr. Ville jeg oppdaget det i tide?

Den litt skumle stemningen fordamper til  lyden av kvinnesang.

Den glupske ichtyosauren og ammonitten som ber for sin lillebror – Your mouth is filled with razor teeth, your eyes are green from lust for meat –Ichthyosaur, Ichthyosaur …

Aubrey, Victoria – og Lena med sin Magnum 44 – viser meg hvordan Jørns vakre knokler ikke helt klarte å innfri; Støv, leire og ribbein og enda mer støv og leire. Ikke mye å juble over etter 24 timers hardt arbeid.

I’m too sexy for this hole, synger Aubrey og Victoria med store glis. Jeg finner det nødvendig å sjekke hvordan mannfolka klarer seg på den andre siden av fjellsiden.

Vi tar ned leieren om en uke.

Erik Tunstad

Powered by Labrador CMS