Av Erik Tunstad, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold

Klokken er åtte, lunchen er over. Greit nok, ettersom jeg sto opp allerede klokken åtte. For tolv timer siden.

Resten av gjengen er på vei opp til fjellhyllene sine igjen. Jeg kan se hele fem av dem fra hvor jeg sitter. Fem mørke jordhauger mot den gustengrå skiferen, og antydningen av en fordypning inn i fjellet bak.

Viktoria og Lena er i ferd med å krype ned i sitt høl. Plesiosauren er fremdeles lovende, men ikke mer.

Tommy har fått med seg Stig og Bjørn, så her skal det nok skje seriøse saker. De første gipslagene ble lagt på i løpet av formiddagen, nå har de med seg motorsag.

Pat og Jørn har også begynt å gipse sin bedende fiskeøgle. De har et lite stykke lenger å gå, forbi Krzysztofs trestokk og opp til venstre.

Enda lenger opp  i samme retning ser jeg årsaken til min lett forsinkede lunch, Aubrey, Julie og Øyvind, dagens tre nykommere. De har startet sin egen lille butikk helt i synsranden øverst i lia, en plesiosaur, svaneøgle. Den dukket opp under gårsdagens rekognosering. Skulle den vise seg å være skuffende, har vi flere i reserve.

Nå hører jeg motorsagen. Stig og Bjørn har gått til angrep på Tommys hodeskalle. Skiferen spruter, og gipsklumpen vil snart fremstå som et alter.

- Slik sett er vi langt forran skjemaet, ifølge Jørn.

Gipsing er noe man vanligvis stresser med de siste dagene, og nå er vi i gang allerede på dag tre. Bra!

Jeg får vel kare meg oppover snart, jeg også.

På den annen side. Jeg kunne gjort interessant arbeid her jeg sitter. Da vi kom på fredag, og fant denne leirplassen, et av de i nærheten av horisontale flatene i området, var vi nødt til å rydde unna småstein.

Jørn oppdaget snart at det var knokler vi ryddet, restene etter en pliosaur, det største og jævligste rovdyret av dem alle. Vi camper på en pliosaur!

Selve kroppen ligger nok oppe i lia et sted. Jørn leter stadig.

Foreløpig er knoklene samlet i vårt lille museum, og vises for turistene etter hvert som de dukker opp.

Nei, jeg får gå opp og bivåne motorsagmassakeren. Det kan bli en lang og fin økt. Det er meldt sol etter midnatt, sier Viktoria.

Eller etter  middag, som vi sier på disse kanter.

Erik Tunstad