De 1 prosent rikest i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.

– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.

De 0,01 prosent rikeste – de superrike – sin andel av inntektene i Norge er ifølge forskerne på rundt 6 prosent.

Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken.

Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006.

De rikeste betaler minst skatt

Studien som ligger bak rapporten gjør det tydelig for forskerne at det er de 1 prosent rikeste i landet som betaler aller minst skatt.

De rikeste i Norge betaler kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den virkelige inntekten sin.

Hadde de rikeste betalt skatt av hele inntekten sin, så ville skatteinntekten til staten og kommunene økt med 52 milliarder kroner i 2018, har Aaberge regnet ut for forskning.no. (Dette tallet er i 2015-kroner og blir enda høyere målt med dagens kroneverdi.)

Statistikken har vært feil

De rikeste eierne av aksjeselskaper har etter innføring av skatt på utbytte i 2006, tatt ut vesentlig mindre i aksjeutbytte fra selskapene sine.

Det er dette som har ført til at inntektsulikheten i offisiell statistikk er blitt målt som klart mindre enn hva den virkelig er, viser forskerne.

Den offisielle statistikken i Norge er i samsvar med internasjonale statistiske standarder bestemt av FN, der siktemålet har vært å oppnå best mulig sammenlignbarhet på tvers av land.

Men dette fører til at den offisielle norske statistikken gir en ufullstendig beskrivelse av hvor stor del av inntekten som de rikeste 1 prosent betaler i skatt.

– I Norge har vi tilgang til flere data enn i de fleste andre land. Vi har blant annet data som viser oss regnskapstall og forteller om eierskap i alle norske selskaper. Vi behøver ikke å nøye oss med de inntektene som er rapportert i de personlige skattemeldingene, slik man må i mange andre land, forteller Aaberge.

Tjener i virkeligheten dobbelt så mye

Aaberge og forskerkollegene i SSB finner at nesten hele feilen som FNs målemetode skaper, skyldes at de 1 prosent rikeste i virkeligheten tjener rundt dobbelt så mye som tallene fra skattemeldingene deres forteller oss.

– For de 99 prosent andre ser det ut til at skattesystemet fungerer progressivt, med økende skatt på økende inntekt.

Hvis vi skal være tro mot idealet om å betale skatt etter evne, så fungerer altså skattesystemet vårt slik det er ment å skulle gjøre for 99 av 100 norske skattebetalere.

Fra 0 til 32 prosent skatt

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forskningsavdeling har noen av landets fremste forskere på økonomisk ulikhet. Disse forskerne har lenge vært klar over at det har vært noen svakheter ved SSB sin offisielle statistikk for inntektsulikhet. Tall som først og fremst er basert på de personlige skattemeldingene alle skattytere leverer.

– Derfor gikk vi i gang med å undersøke hvilke inntekter som ikke blir rapportert i de personlige skattemeldingene, sier Aaberge.

Underrapporteringen av eierinntekter henger altså sammen med innføringen av utbytteskatt i 2006. Med unntak for året 2001, var aksjeutbytter skattefrie i Norge før 2006. Det førte før 2006 til at størstedelen av overskuddene i bedriftene ble betalt som utbytte til eierne, og dermed ble både fordelingen av inntekt og skattebyrde langt mer riktig.

Men innføringen av utbytteskatt i 2006 ga selskapseierne sterke insentiver til å beholde store deler av overskuddene i bedriftene. Det førte igjen til ufullstendig beskrivelse av både inntektsulikhet og skattebyrde.

– Skattleggingen av aksjeutbytte gjorde det lønnsomt for eierne av selskapene å beholde mest mulig av pengene i virksomheten, i stedet for å betale det ut som utbytte til eierne. Dette kalles skattetilpasning.

Ulikheten falt som en stein

Det er framfor alt de rikeste som tjener mye penger på å eie selskaper.

Med når disse rikeste etter 2006 har hentet ut langt mindre penger i utbytte, blir det også rapportert om klart mindre inntekt i de personlige skattemeldingene til de aller rikeste.

– Slik falt den økonomiske ulikheten i Norge tilsynelatende som en stein fra 2005 til 2006, sier Aaberge.

– Siden har den fortsatt å være betydelig mindre enn den var før 2006.

Har funnet riktigere tall

De tre SSB-forskerne, som alle er eksperter på økonomisk ulikhet, har nå forsøkt å få fram riktigere tall.

De har i nye utregninger inkludert den delen av selskapsinntektene som ikke blir utbetalt som utbytte til eierne. Slik mener de å ha fått fram et mer fullstendig mål på inntektsulikhet enn det den offisielle statistikken forteller om.

Forskerne finner at andelen av inntekten som tilfaller de rikeste ulike år etter 2006, har vært mellom 71 prosent og 176 prosent høyere enn det som framkommer av skattemeldingene.

For de resterende 99 prosentene av skattyterne gir tilbakeholdt kapital i selskaper bare små utslag i inntekten, ser altså forskerne.

– Resultatene viser oss et helt annet bilde av hva de aller rikeste har i inntekt.

– Ved å unngå å betale utbytteskatt for størstedelen av inntekten har de rikeste betalt betydelig mindre andel av inntekten i skatt, enn det de aller fleste andre skattytere gjør.

Inntektsulikheten blir betydelig større

Ved å ta hensyn til de tilbakeholdte inntektene i selskapene viser også SSB-forskerne at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle statistikken.

– Den offisielle statistikken har gitt oss bedre informasjon om effekten av skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av inntektene individene rår over, mener Aaberge.

Det hører med at ikke bare offisiell statistikk, men også mye forskning tar utgangspunkt i de skattemeldingene vi som er skattytere leverer inn.

Men formålet med disse skattemeldingen er å finne ut hvor mye du skal betale i skatt. Formålet er ikke å sørge for best mulig tall til statistikk og forskning. Dette går altså spesielt ut over målingen av rikdommen til de aller rikeste.

Skatten øker – men ikke for de rikeste

Forskerne har i denne studien også regnet på hvor mye folk med ulik inntekt virkelig betaler i inntekts- og formuesskatt.

Figuren under viser tall fra 2016 og av den fremgår det at en person med helt gjennomsnittlig inntekt (50. prosentil) da betalte 22 prosent skatt. En person som tilhørte 99. prosentil betalte 35 prosent skatt.

De aller rikeste i landet (100. prosentil) betalte ifølge den offisielle statistikken 36 prosent skatt på inntekten sin.

Men når forskerne også ser på regnskapstall og eierskapsdata, i stedet for bare å se på inntektene fra de personlige skattemeldingene, så ser de hvordan skatteprosenten for de aller rikeste faller dramatisk.

Da betaler de rikeste i Norge bare et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den virkelige inntekten sin.

De 1 prosent rikeste i Norge betaler altså klart mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest, ifølge Aaberge, Modalsli og Vestad.

Bør det betales skatt av tilbakeholdt inntekt?

Noen vil sikkert innvende at den måten Aaberge, Modalsli og Vestad ser på de aller rikeste sin skatt, ikke stemmer med virkeligheten.

Når en rik person lar penger som tjenes opp bli igjen i selskapet han eller hun eier, så er det heller ikke rimelig at denne personen betaler inntektsskatt, vil nok en del mene.

– Jeg har litt vanskelig for å forstå at inntekter en person har i et selskap skal behandles annerledes enn andre folks inntekter, svarer Aaberge.

Han minner om at lønnsmottakerne ikke har noe valg når det kommer til skattlegging. Først betaler de skatt av sin bruttoinntekt, så kan de bestemme hvor mye av inntekten etter skatt som skal brukes til forbruk og sparing. Om de forbruker pengene er det ytterligere mellom 20 og 25 prosent skatt på pengene i form av ulike avgifter.

– Rike mennesker kan bruke selskapene som sparebøsser og dessuten investere i aktiva som kan nyttes til privat konsum. Som vist i en artikkel fra 2014 av Annette Alstadsæter med flere, så har dette vært en vanlig tilpasning til 2006-skattereformen i små og mellomstore selskaper.

– Påstanden om at spart skatt brukes til å investere i nye arbeidsplasser er med andre ord diskutabel, mener Aaberge.

– Ved siden av å investere i aktiva som er av mer privat karakter, kan selvsagt selskapseierne også kjøpe aksjer i utenlandske selskaper og investere i ny teknologi for å spare lønnskostnader. Men her trengs det mer forskning for å oppnå bedre kunnskap, påpeker SSB-forskeren.

Økonomisk ulikhet er mer enn bare inntekt

Forskerne har i denne studien sett på inntekter og inntektsulikhet.

Derfor er det viktig å minne om at tall for inntektsulikhet ikke gir noe komplett bilde av den økonomiske ulikheten i Norge.

Store formuer plassert i boliger og hytter er betydelig mer ulikt fordelt enn inntekt. Dette gjør at den økonomiske forskjellen mellom folk er klart større enn det som framgår av tallene for inntektsulikhet.

På den annen side er det dem med lavest inntekt og lavest skatt som i størst grad nyter godt av en rekke offentlige tjenester, som trygdeytelser gjennom NAV. Dette bidrar til å redusere ulikheten i det norske samfunnet. Det er vist i flere studier fra SSB.

Inntekter som ikke kan brukes?

Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og nå daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Hun har flere ganger engasjert seg i debatten om skatt og økonomisk ulikhet.

Clemet mener det alltid er bra med mer forskning på økonomisk ulikhet.

– Det er antagelig ingen grunn til å tvile på de tallene forskerne har kommet frem til, sier hun. Men peker samtidig på at studien reiser noen spørsmål som det kan være interessant å se nærmere på i fremtidig forskning:

Clemet mener at det for det første må stilles spørsmål ved hvor interessant det er å bruke et inntektsbegrep som omfatter inntekter som ikke kan brukes.

Hun stiller også spørsmål ved om forskerne fullt ut har tatt hensyn til at inntekter beskattes med 31,68 prosent, før de eventuelt kan brukes.

– Og har forskerne tenkt på hva som ville skje med norsk økonomi og næringsliv, dersom alle disse inntektene virkelig ble brukt til konsum?

Ligner Norge i virkeligheten mer på USA?

– Det fremstår som uklart for meg om dette nye ulikhetsmålet forskerne benytter, er mer eller mindre sammenlignbart med ulikhetsmålet i andre land eller ulikhetsmålene vi har for Norge før 2000. Endrer dette Norges relative posisjon som et av de landene i verden som har lavest inntektsulikhet?

– Dersom disse nye tallene er de beste og mest sammenlignbare tallene, slik at Norge faktisk ligner mer på USA enn på Danmark, reiser det mange nye spørsmål og perspektiver på ulikhetsdebatten, påpeker Clemet.

– Vi har jo trodd at det er en sammenheng mellom relativt lav ulikhet og gode resultater på mange andre parametere, som for eksempel tillit.

– Hvis Norge nå ligner mer på USA når det gjelder ulikhet, betyr det at samfunn med høy ulikhet også kan være meget velfungerende og ha svært høye tillitsnivåer?

Sist peker Clemet på at de aller, aller fleste i Norge har fått det til dels mye bedre siden tusenårsskiftet. Hun spør seg om det da er fornuftig med et ulikhetsmål som i så stor grad er drevet av de få på toppen?

– Ødeleggende for samfunnsmodellen vår

Også SV-politiker Kari Elisabeth Kaski har engasjert seg i den nye SSB-studien:

– Dette er et jordskjelv inn i debatten om ulikhet, sier hun til Dagbladet.

– Folk flest vet neppe hvor stor skjevfordelingen faktisk er i det norske samfunnet i dag.

Kaski mener det er ødeleggende for hele samfunnsmodellen vår når ikke alle lenger skatter etter evne. Hun vil at et rødgrønt flertall på Stortinget øker skatten for de rike så raskt som mulig.

Kaski mener at SSB-rapporten må få konsekvenser for valget 2021.

Referanser:

Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser», SSB Analyse 2020/13. Rapporten.

Anette Alstadsæter m. fl: «Are Closely Held Firms Tax Shelters?», i boken Tax Policy and the Economy, Columbia Press, 2014.

Kalle Moene: «De ekstremt rike. Tøyler den skandinaviske modellen overklassen?», artikkel i Dagens Næringsliv 13.03. 2015.

(Saken ble fredag kveld (25.09) oppdatert med kommentarer fra Kristin Clemet og Kari Elisabeth Kaski)

Les også

Økonomisk ulikhet: Tre årsaker til at ulikheten vokser

Les også

Fattigdommen i Norge halveres om offentlige tjenester regnes med