Aldri før har vinterlekene vært så tilpasset ungdommen som i Sotsji. Målet er å tiltrekke seg en ny generasjon TV-seere.

Av Dag Vidar Hanstad

Tendensen har vært der lenge: Gjennomsnittsalderen går opp blant de som følger olympiske leker på fjernsyn. Fortsetter det slik, vil seertallene synke, IOC få mindre betalt for medierettighetene og sponsorene trekke seg tilbake.

Tiltak er satt inn, og det ser vi resultatet av i Sotsji. Vinter-OL anno 2014 er noe helt annet enn da Lillehammer var vertskap i 1994. Ikke bare er det kommet til flere publikumsvennlige øvelser i de tradisjonelle idrettene som f.eks skiskyting (jaktstart, fellesstart og miksstafett), men fremfor alt har vi fått øvelser som er tilpasset de unge.

Dramatikk og action
I Vancouver for fire år siden kom snøcross – en gren der løperne konkurrerer skulder ved skulder og førstemann ned en bakke med hopp og krappe svinger er vinner. Det gir masse action og uforutsigbare konkurranser.  

I år har slopestyle sluppet til, etter å ha vært en hit i X-Games lenge. Vi gamlisene synes det ser farlig ut, men fremfor alt spektakulært og særdeles krevende.  Mens mange av de andre snøidrettene er dominert av tradisjonelle vinteridrettsnasjoner i Europa, tar USA og Canada godt for seg i slopestyle. Medalje er det også blitt på Storbritannia.

Det amerikanske markedet er viktig for IOC. Den mest sette øvelsen på NBC fra Vancouver i 2010 var ikke kunstløp, men Shaun Whites gull i halfpipe. Fra Sotsji utgjør tidsforskjellen en ulempe, men 24 millioner amerikanere så opptak av finalen da White endte som nummer fire sist uke. Det er en vinn-vinn situasjon. Snøbrett er viktig for IOC, men også for White og de andre kjørerne. Så å si uten unntak ses OL som et særdeles viktig arrangement som er med og markedsfører en idrett de gjerne vil ha ut til enda flere.

Positiv tendens her hjemme
Det er for tidlig å si hvordan – eller om – ungdommen har bitt på agnet. Her hjemme er det TV 2 som sitter på rettighetene til lekene i Sotsji. Snowboard halfpipe har hatt de yngste seerne med en medianalder på 42 år, mens den var 48 år på freestyle halfpipe.  Når slopestyle bikker 50 år, har det en sammenheng med at finalen for menn gikk på hovedkanalen med veldig høye seertall. Fra TV 2 meldes at hovedkanalen normalt har en del eldre seere enn nisjekanalene og dermed får øvelsen litt høyere medianalder enn den ville hatt på Zebra eller Sportskanalen.

Kontrasten til de tradisjonelle idrettene er uansett stor.  Medianalderen for kombinert (data hentet før gårsdagens stafett) er 65 år, mens langrenn, hopp, skøyter, alpint og skiskyting er langt oppe på 50-tallet.

Noe annet fra TV 2-tallene: Det er en myte at sport bare ses av menn. Forskjellen mellom kjønnene er ikke stor. Lavest kvinneandel er det i alpint (43 %), noe som sikkert kan oppfattes rart fordi sjarmøren Aksel Lund Svindal er største profil. Slopestyle (freestyle) hadde en kvinneandel på 53 prosent.

Konklusjonen er altså at nye øvelser bidrar til å tiltrekke seg yngre seere og flere kvinner enn de tradisjonelle idrettene. Så får vi se om globale tall viser det samme.

Fornyelse også blant de tradisjonelle

Det er ikke bare nye idretter som gir Sotsji et mer ungdommelig preg. Mye er forandret også blant de «gamle». For å ta en idrett som skiskyting, var det én eneste øvelse da den kom på OL-programmet i 1960. 20-kilometeren for menn var ikke spesielt publikumsvennlig. Først en god stund etter at konkurransen var unnagjort, fikk tilskuere vite hvor mange tilleggsminutter løperne hadde fått. Også deltagerne levde i uvisshet.

Med det siste bekjentskapet miksstafett med to kvinner og to menn på hvert lag, utdeles det i Sotsji gullmedaljer i 11 øvelser. Skiskyting er blitt en særdeles publikumsvennlig idrett med stor spenning og mange forandringer underveis i løpet.

Så kan det selvsagt spørres, slik blant andre Ingebrigt Steen Jensen gjorde på Facebook i går, om det blir for mange øvelser. Inflasjon i antall gullmedaljer er ikke uten videre bra. En annen problemstilling er kostnader knyttet til økningen i antall øvelser (fra 61 på Lillehammer i 1994 til 98 i Sotsji). Hvert nytt anlegg gir mer å betale for arrangøren.  Selv om arenaene ikke utgjør den mest vesentlige delen av budsjettet, bidrar antall og kompleksitet til gigantomanien som preger OL. Et minstekrav mulige vertsbyer må kunne stille, er at utgifter som følger av utvidelse etter at lekene er tildelt, må dekkes i sin helhet av IOC.

Tester på de unge

Endringer blir det også i fremtiden – med ungdoms-OL som testlaboratorium. I Innsbruck for to år siden var det satt sammen stafetter med utøvere fra ulike idretter – og ulike nasjoner. I en av curlingkonkurransene var en norsk gutt på lag med en kineser. Språk var en av barrierene de måtte takle. Ishockey hadde i tillegg til den tradisjonelle turneringen en konkurranse knyttet til individuelle ferdigheter.   

Om to år er lekene for de unge på Lillehammer, med nye øvelser, blant annet langrennscross. Da det var snakk om å prøve det samme i en konkurranse for seniorer, ble det ramaskrik. De unge liker øvelsen som et supplement.

Vi får også se en lagkonkurranse med utøvere fra langrenn, kombinert og hopp på samme lag. Kanskje fungerer det – kanskje ikke. Slik vil idretten fortsette å tilpasse seg nye generasjoner. Når det gjelder OL, er vi muligens ved et tak. Skal mer nytt inn, må noe ut. Også det blir en kamp.

PS: De nye øvelsene på OL-programmet  i Sotsji er kunstløp lagkonkurranse, hopp normalbakke for kvinner, stafett skiskyting med blandet lag, halfpipe freestyle, lagstafett aking, freestyle slopestyle, snowboard slopestyle, snowboard parallellslalåm.

PS 2: Takk til TV 2 for hjelpen med foreløpige seertall brutt ned på alder og kjønn.