Skrevet av reiselivsforsker Thor Flognfeldt, Østlandsforskning, i forbindelse med Forskningsdagene 2017

Det ser ikke ut som Innovasjon Norges strategi om å kople markedsføring av vinteraktiviteter med kulturtilbud er viktig. Gjenbesøkende vinterturister kommer for snøen.

Norge hadde tidligere mange vinterferierende fra det nære utlandet, som Danmark, Sverige og Tyskland. Denne trafikken har sunket betydelig de siste årene, spesielt gjelder de som benyttet våre hotell til ferieopphold om vinteren. Det er mange undersøkelser om utviklingen på disse markedene basert på generell profilering av Norge som destinasjon for snøbasert turisme. Men ofte har markedsføring av Norge som vinterferiemål for utlendinger mer vært basert på myter som at:

Utlendingene synes at vinterferieopphold i Norge er dyrt og at vi ikke har gode nok skitilbud. Innovasjon Norges strategi har vært at vi bør inkludere kulturopplevelser i aktivitetstilbudene – også om vinteren. Er dette er en god strategi – er det slik at utlendinger som ønsker vinterferie i Norge også ønsker å besøke kulturattraksjoner og delta på kulturarrangement når de er her en knapp uke om vinteren?

Artikkelen her bygger på en undersøkelse blant utenlandske gjenbesøkende vinterturister - de som oppgir å ha vært på vinterferie i Norge flere ganger tidligere. Hva kan vi lære av det de forteller oss?

Viktige spørsmål er da: Er det potensielle utenlandske gjester som er fornøyde og fortsatt setter pris på mulighetene en vinterferie i norske fjellområder kan gi dem? Hvis så, kan vi bruke deres tanker om produktene våre mer positivt og offensivt? Denne analysen er basert på funn i en undersøkelse fra 2013 som Senter for Reiselivsforskning utførte. Tusen respondenter hver fra Tyskland, Sverige og Danmark ble telefonintervjuet om sine oppfatninger av Norge som vinterdestinasjon. Erfaringene fra gjenbesøkere mener vi er viktige.

Gjenbesøkere

Ideene til denne analysen kom etter at datamaterialet var samlet inn. Respondentene hadde fått spørsmål om de pleier å reise på vinterferie til steder med snø. Hvis så ble de spurt om de hadde vært på vinterferie i Norge tidligere, og om hvor mange ganger de hadde vært på vinterferie i Norge. Slik fikk vi tilgang på studier av gjenbesøkendes atferd. Dette var spennende, da slike reisende oftest kjente til både muligheter, prisnivå og kvaliteter ved ulike reisemål. Hva mente så disse utlendingene om vinterferie i Norge basert på egne erfaringer fra flere besøk? Resultater herfra kan også leses i tidsskriftet Utmark.

Først sorterte vi vekk de som ikke kunne tenke seg vinterferie på snø. De utgjorde halvparten av våre tyske, svenske og danske respondenter. Graden av gjenkjøp av vinterferie på snø er altså meget interessant, men mest om disse turene tidligere har gått til norske vintersportssteder.  Femti prosent av danskene hadde vært på vinterferie i Norge minst to ganger før, 29 % av svenskene og 11 % av tyskerne. Mange hadde vært her fem ganger eller flere. De som har vært i Norge ofte og fortsatt ønsker å reise hit kan kalles lojale vinterferiegjester.

Fornøyde, men...

Her skal vi se på noen av funnene og kommenterer hva disse kan brukes til. Vi fant at mange gjenbesøkende var godt fornøyde med det som Norge tilbød, men at sannsynligheten for framtidige vinterferiebesøk hit blir svekket av følgende påstander:

• Forestillinger om at prisnivået i Norge er dyrt. Derfor foretrekkes rimeligere overnattingsformer: Hytter framfor leiligheter; og leiligheter framfor hotell. Dette betyr at om de finner gode tilbud om hytter i et område øker mulighetene for at de kommer på et nytt vinterferiebesøk.
• Kulturelle og historiske attraksjoner var ikke tilbud som virket forlokkende for at gjenbesøkere skulle komme hit vinterstid – de som ville hit kom nesten utelukkende for å være aktive i snøen!

På tilsvarende måte bidrar følgende positivt til framtidige opphold:

• Tidligere erfaringer med områdene var viktig og når de dessuten disse er barnevennlige ble interessen forsterket.

• At våre vinterferiesteder både har gode alpin- og turskimuligheter, var viktig. Når de har vært på slike steder tidligere betyr disse mye for at de ønsker seg tilbake. Gode snøforhold inklusive preparering er også viktig for fremtidige besøk i Norge. Da mange av våre konkurrenter har problemer med dette, øker vårt potensiale om det blir dårligere med snø i Europa framover.

• Jo høyere inntekt våre potensielle kunder har jo større mulighet er det for at de kan komme tilbake hit. At eldre respondenter er mer interesserte i slike besøk enn yngre har med inntekt å gjøre – eldre besøkende har høyere inntekter enn de yngste som ble intervjuet.
• De som ønsker å komme tilbake til Norge for å ha vinterferie er oftere danske enn svenske og oftere svenske enn tyske. De fleste velger dessuten bort hotell for i stedet å kunne bo i hytter og leiligheter der dette er mulig.

Andre aktiviteter

Vi spurte også om interesse for andre snøbaserte aktiviteter, som kjøring med hundespann, truge- og snøskuterturer og kiting. Vi fant liten interesse for disse aktivitetene. Dette behøver ikke å bety at markeder for slike tilbud ikke finnes, men at vi ikke ser dette i en generell undersøkelse. Til det var ikke våre spørsmål omfattende nok til å kunne måle eventuell interesse.

Det ser ikke ut til at Innovasjon Norges strategi om å kople markedsføring av vinteraktiviteter med kulturtilbud er viktig. Vår undersøkelse viser at under et kort vinterferiebesøk vil det viktigste være «vinterferie i snøen». Der hvor dette kan utøves nesten hele døgnet, også om kvelden i lysløyper, trengs ikke tilbud om å besøke museer eller andre kulturtilbud. Utlendingene vil være mest mulig ute i snøen!

Konklusjoner

Norge har mange fordeler nå det gjelder å tilby snøbaserte vinteraktiviteter. Tilstrekkelig med «natursnø» er viktig samt at det kan produseres kunstsnø så sesongen kan forlenges med tidlig start og skimuligheter helt ut i mai måned. Sammen med god grunnpreparering, høy arbeidsmoral blant ansatte i skiarenaene som tilrettelegger løyper og nedfarter når store mengder snø. Derfor er investeringene i anlegg for snøproduksjon viktige.

Overnattingstilbudene har nå blitt tilpasset ønskene til gjester fra «nærområdene» Tyskland, Sverige og Danmark, og det til priser som ser ut til å være konkurransedyktige. Det er fortsatt mye å gjøre: Vi må fortelle at de tilbudene som etterspørres i denne og andre undersøkelser viser er til stede – nettopp hos oss! Da må iblant ønskene om å markedsføre ALLE TILBUD vike! At norsk informasjon overfokuserer på hotelltilbud framfor å rette oppmerksomheten mot hytter og leiligheter vil sjelden være den rette strategien. Om etterspørselen for opphold i snøen er større enn det vi tilbyr av hyttesenger kan vi også fortelle at vi har hotellsenger, men ha ikke dette som hovedbudskap.

Kultur

Kulturtilbudene betyr altså lite for disse vintergjestene. Utlendinger som vet at det er tilbud om skiturer og nedoverkjøring her langt viktigere enn å vise de tøffeste nedfartene. De som vil bruke krevende løyper finner allerede fram, spesielt om løypene har tilstrekkelig med snø!

Dessuten bør vi være flinkere til å skryte av preparering av løyper og nedfarter tilrettelagt for entusiaster og for de som er mer makelige, men går lengre skiturer. Ofte sier produsenter med krevende alpinanlegg i Mellom-Europa at de misunner oss den norsk snøkledde vidda hvor alle kan trygt gå tur.

Bloggen er også publisert i regionavisa GD.