Om fordommer og nye sannheter

Som forsker må man utfordre det kjente og lete etter nye sannheter. Trude Hella Eide, sosialantroplog og forsker i Østlandsforskning, har laget en digital historie om å møte seg selv og sine fordommer. Se den her og les om hennes erfaring med denne måte å formidle på.

Sosialantropolog Trude Hella Eide i Østlandsforskning forsker mye på mangfold, blant annet i oppdrag av Forsvaret.  (Foto: Fotograf Katrine)
Sosialantropolog Trude Hella Eide i Østlandsforskning forsker mye på mangfold, blant annet i oppdrag av Forsvaret. (Foto: Fotograf Katrine)

Av Trude Hella Eide, forsker ved Østlandforskning

Historien kom til som et resultat av et to dagers kurs i «digital storytelling» ved Høgskolen i Lillehammer. Jeg var nysgjerrig på hvordan jeg kunne formidle forskning på nye måter. Jeg hadde tidligere samarbeidet med dramaelever om hvordan forskningsresultater kunne dramatiseres og presenteres på nye måter. Det var veldig moro, men et litt omstendelig apparat å sette i gang. Jeg ønsket noe jeg enkelt og umiddelbart kunne ta i bruk i formidling av resultater fra egen forskning.

Det var amerikaneren Dana Atchley som på 70-tallet utviklet konseptet med å sette samme bilder, lyder, filmsnutter til korte og personlige fortelling. I 1992 grunnla Atchley i samarbeid med Joe Lambert «Center for Digital Storytelling» (CDS) hvor ideen er å holde kurs for å lære vanlige mennesker hvordan de enkelt kan lage sine egne digitale fortellinger. Og la det være sagt; det er veldig enkelt! Og moro! Og det er også noe av det genuine i dette.Vi startet ut med fri skriving rundt en ide eller tanke. Skriveprosessen er en viktig del av den kreative skapingen. Det er gjennom skrivingen det dukker opp historier og episoder som det kan være interessant å bygge videre på. Jeg var i denne perioden dypt inne i et forskningsarbeid om mangfold i Forsvaret. Arbeidet hadde pågått over flere år, og vi var nå inne i siste halvdel før levering. Det var med andre ord mange tråder som skulle samles, og mange tanker som skulle raffineres. Når jeg skulle skrive om forskningen min, kom jeg derfor hele tiden tilbake til dette Forsvarsprosjektet.  Gjennom skriveprosessen ble det dermed tydelig for meg at historien min måtte handle om noe som var knyttet til dette prosjektet.

Som forskere sitter vi inne med mye kunnskap om mye. Kunsten er å trekke fram det mest essensielle i eget arbeid. Hva er det i dette arbeidet som er mest relevant og mest interessant? Og hvordan skal jeg kunne formidle det på tre minutter? Ett grep som ble avgjørende for meg, var at den digitale historien skal være personlig. Du skal ta utgangspunkt i deg selv og dine egne erfaringer, og fortelle om noe som har berørt deg. Med dette i bakhodet ble det etter hvert tydelig for meg at min digitale historie måtte handle om meg og min forskningsprosess.  Og at jeg gjennom å si noe om min egen forforståelse i møte med Forsvaret, også kunne få sagt noe mer allment om det å drive med forskning.

Følgende elementer må inngå i en digital forskningshistorie:

  • Historien skal inneholde et budskap du ønsker å formidle
  • Historien skal være kort (3 minutter/300 ord)
  • Historien skal være personlig og fremme følelser
  • Historien skal presenteres med ens egen personlige stemme
  • Historien må ha en god disposisjon og den riktige balansen mellom musikk, bilder og tale
Powered by Labrador CMS