Av: Jørgen Ernstsen og Ingrid Stensland

Ut i fra søkertallene ved UIO har antallet søkere på master i arbeids¬ og organisasjonspsykologi aldri vært høyere, og interessen bare øker (Milde, 2013). Det er mange grunner til dette, og vi vil her kaste et lys på hva det er med masterstudiet i arbeids¬ og organisasjonspsykologi som er så fengende, og hvorfor så mange vil smykke seg med tittelen “arborger”.

Arbeids¬ og organisasjonspsykologi er en av fem masterretninger i psykologi ved UiO. Masteren fokuserer på det moderne arbeidslivet fra et psykologisk perspektiv, og analyserer dette gjennom fire nivåer; enkeltindividet, arbeidsgruppa, lederene og også organisasjonen som helhet. Studieprogrammet inkluderer både forskning og praksis med fokus på å sette dette inn i et norsk rammeverk og større systemer som eksempelvis den norske modellen og norsk lovverk. Teoribiten er meget dagsaktuell, og består som regel av å analysere, tolke og forstå ny forskning på området, samt hvordan integrere dette i det norske arbeidsmiljøet. Som arborger får du også med deg en verktøykasse med metode, rapportskriving og presentasjonsteknikker. Faget består i tillegg av en omfattende praksisbit. Dette innebærer besøk hos flere bedrifter, samt en avsluttende prosjektoppgave hos en ekstern arbeidsgiver. I år har vi vært hos SINTEF, Designit, Cut¬e, Medtech og Statens Vegvesen.

Totalt har masterprogrammet i psykologi ved UiO 60 plasser fordelt på 5 linjer, som vil si at hver av retningene har relativt få plasser. Ved mange søkere vil dette resultere i stor konkurranse om plassene, noe som forhåpentligvis fører til et høyt faglig nivå blant studentene. Den beskjedne størrelsen på masterkullet åpner for en annen form for læring og oppbyging av studiet, enn det kan være på bachelor som har et mye større antall studenter. Masteren gir mer ressurser per student, noe som gir en opplevelse av å være satset på av instituttet. Masteren fokuserer på aktiv deltakelse fra studentene selv og et fokus på å gjøre hverandre gode. Dette styrkes av en tilnærming hvor det ikke gis karakterer, men heller bestått¬ikke bestått. På denne måten åpnes det for faglige diskusjoner og fokus på samarbeid, noe som er vesentlig for å lykkes både med studiet og i fremtiden. Dette skinner godt igjennom faglig og sosialt, og resultatet er en fantastisk masterklasse.

Bachelorstudiet i psykologi er et typisk klar¬deg¬selv¬studie, der det nærmest forventes at studenten har doktorgrad i Studentweb for å vite konsekvenser av emnevalgene 2¬3 år frem i tid. Ok, så drar vi den kanskje litt langt, men vi har hørt om flere med frustrasjonsopplevelser knyttet til Studentweb. Poenget er hvert fall at som bachelorstudent har du alt ansvaret selv, og det meste du får av klassefølelse er naboen din i forelesningen. Dette er fint og bør også egentlig kunne forventes av friske og opplagte 20¬åringer. Men, god oppfølgling og samholdsfølelse, som på masterstudiet, er uansett å foretrekke for de fleste. Overgangen fra å være en klar¬deg¬selv¬student til en masterstudent har vært meget velkommen, hvert fall for oss. Masterstudiet gir oss god oppfølging og tett samarbeid med faggruppa, som man førøvrig også kommer på fornavn med.

Hverdagen som arborger er ganske varierende, alt fra noen uker med opplegg hver dag, til uker med mer selvstudium. I tillegg er studiet lagt opp til å fullføre et emne før et nytt begynner. Dette gir muligheten til å dykke dypere i emnene, uten å ha dårlig samvittighet for ikke å henge med i et annet. Videre får man som masterstudent følelsen av å faktisk bli hørt av personer både eksternt og internt. De er interesserte i å høre hva vi kan bidra med og hva vi tenker. Dette skinner spesielt gjennom i AOP¬faget (arbeids¬ og organisasjonspsykologisk prosjektfag), hvor vi i våres hadde prosjekt hos Statens Vegvesen og Medtech. I dette faget følte vi oss som ekte konsulenter, selv om vi hadde andre å legge skylden på (faggruppa) om noe skulle gå skeis.

Studiets tette samarbeid med arbeidslivet gjør det motiverende å studere arbeids¬ og organisasjonspsykologi. Det er hele tiden et fokus på å synliggjøre vår kompetanse i arbeidsmarkedet. Dette gir oss kanskje litt for god selvtillitt, men er vel uansett bedre enn ingen selvtillitt. Organisasjonspsykologi åpner for karriere innenfor mange områder som HR, risikovurderinger, innovasjon, markedsføring, design og andre bransjer som har med mennesker å gjøre. De mange valgmulighetene gjør det kanskje litt utfordrende å få en konkret følelse av hva man kan jobbe med, men dette er vel egentlig bare et luksusproblem - eller som Chandler så fint sier det: “My wallet's too small for my fifties, and my diamond shoes are too tight.”.

Ps. Hvis du vil se hvor vi har Mildes uttalelse fra? Klikk: http://www.sv.uio.no/psi/om/aktuelt/aktuelle¬saker/2013/rekordmange¬so... tml v/ Svein Harald Milde