Av: Karen Eimot, Madeleine Dalsklev og Vegard Steen Svagård

«Studerer du psykologi? Kan du analysere meg?»

«Studerer du psykologi? Leser du tankene mine nå?»

«Studerer du psykologi? Da skal du vel jobbe som terapeut når du blir ferdig, da? Sånn som Freud?»

De fleste psykologistudenter som har våget å bevege seg vekk fra lesesalen og til en sosial sammenkomst i løpet av studietiden, vil kunne dra kjensel på disse spørsmålene. Svaret er kort fortalt nei. Vi kan ikke lese tankene dine, og vi analyserer ikke alt det du gjør. Vel, muligens noe av det, men kanskje ikke slik du tror. Vi leter ikke etter sykdomstegn eller tegn på dysfunksjon, og vi har aldri pugget diagnosemanualen. Det stereotypiske bildet mange får når de hører ordet «psykolog» er bildet av en Freud-liknende gammel mann som analyserer en pasient som ligger på en sjeselong. For en del fremstår psykologi som ensbetydende med terapi, diagnoser og behandling. Det stemmer at dette er en del av psykologien, men det er bare en liten del av et mangfoldig fagfelt.

Psykologien handler nemlig om utrolig mye mer enn bare det kliniske. Psykologien kan handle om mennesker i relasjoner til hverandre, menneskelig utvikling og samhandling. Psykologi kan handle om å hindre friske mennesker i å utvikle seg til å bli pasienter med behandlingsbehov. Psykologi kan handle om motivasjon, mestring og kontroll. Psykologi kan handle om biologi og kognisjon. Psykologien kan til og med handle om samfunn – om språk, om sosiale systemer og maktrelasjoner. Studerer du psykologi, er mulighetene for interessante temaer og problemstillinger du kan komme borti tilnærmet endeløse. Dessverre er dette for lite kjent i Norge i dag.

Det er her vi kommer inn. Vi er masterstudenter i psykologi ved Universitetet i Oslo. Vi blir ikke terapeuter når vi blir ferdige. For å drive med klinisk psykologi må man gå profesjonsstudiumet i psykologi. På et masterstudium i psykologi får man derimot muligheten til å spesialisere seg innenfor andre felter av psykologien, som for eksempel organisasjonspsykologi, helsepsykologi, utviklingspsykologi, kulturpsykologi og kognitiv nevropsykologi. Mastergrader i psykologi finnes ved både UiO, NTNU, UiB og UiT. I tillegg tilbyr Høgskolen i Lillehammer en mastergrad i miljøpsykologi fra høsten av, noe som kan være veldig spennende og relevant i forhold til de globale utfordringene vi står ovenfor. Det finnes altså ulike spesialiseringer som varierer noe mellom de ulike utdanningsinstitusjonene.

Vi håper denne bloggen er interessant for deg som er nysgjerrig på psykologien og hverdagen til en ”masterpsykolog”. Gjennom denne bloggen ønsker vi å øke forståelsen av hva mastergrader i psykologi er for noe, hvordan det er å studere dette, og hvor stort og mangfoldig psykologien som fagfelt faktisk er. Vi ønsker å opplyse om hvilke muligheter som finnes innenfor psykologien. Kanskje dette også kan bidra med å øke hyppigheten av spørsmål som denne:

«Studerer du psykologi? Så spennende, hvilken type psykologi driver du med?»