Av: Karen Eimot og Madeleine Dalsklev

Er det mulig å fabrikkere over 50 vitenskapelige artikler og få de på trykk i anerkjente journaler? Nettopp dette klarte den nederlandske sosialpsykologen Diederik Stapel, som blant annet publiserte fullstendig fabrikkerte og forfalskede studier i Science, kjent som en av de mest robuste og troverdige vitenskapelige tidsskriftene. Stapel ble først satt under søkelyset da doktorgradsstudentene hans la merke til at han ville stå alene om datainnsamlingen, og at gjennomsnittsalderen på alle deltakerne var 19 - selv om han hevdet de var rekruttert fra videregående skoler. Da det totale omfanget av hans forfalskning ble avslørt ga det psykologisk forskning et svertet rykte, og man kan derfor stille seg spørsmålet – kan vi stole på psykologisk forskning?

Hvert år arrangeres Fagkritisk dag på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, der man setter et kritisk søkelys på bestemte områder av psykologien. I kjølevannet av forfalskningsskandalen som preget psykologien vil derfor temaet i år være: ”Kan vi stole på psykologisk forskning?”. Vi ønsker å invitere alle interesserte til dette arrangementet den 15.april fra kl 10.00 – 13.30 i Forsamlingssalen på Psykologisk Institutt, UiO. Det vil være foredrag, serveres mat og det er helt gratis.

Det er klart at vi som studerer psykologi og ønsker å drive forskning innen psykologien mener vi kan stole på forskningspraksisen i feltet. Eksempelet med Stapel er et unntak som ikke bør forekomme. Spørsmålet blir da hvordan man kan forebygge slike tilfeller, og hva det er som får noen til å gå så langt som å fabrikkere alle resultatene.

Denne problematikken kan relateres til hvor viktig kunnskap om forskningsmetode og vitenskap generelt er i psykologien og gjennom utdannelsesløpet. Det er vanlig å høre studenter si ”jeg hater matte, det er en grunn til at jeg valgte å studere psykologi.” Det at psykologien regnes som en vitenskap innebærer også at man bør ha god kunnskap om hvordan drive god og etisk forankret psykologisk forskning. Kritisk sans er vesentlig - det at noe publiseres i anerkjente journaler kan gjøre det vanskeligere å sette spørsmålstegn ved resultatene og metodikken brukt i studiet. Dette gjelder ikke bare psykologien, men også andre fagfelt. Så dersom du har en interesse for forskningsmetode og/eller psykologi er du hjertelig velkommen til Fagkritisk dag!

Vi er forresten midt i en eksamensperiode som stjeler tid fra bloggingen, men fortvil ikke – et spennende innlegg om organisasjonspsykologi er på vei!