Utviklingspsykologi

Skrevet av Frida Vennerød og Vegard Svagård

Siden høsten 2012 har UiO tilbudt en femte retning innenfor Master i Psykologi, nemlig master i utviklingspsykologi. Vi er to av de 13 første på denne retningen.
Så hva er egentlig en master i utviklingspsykologi?

Vi har ikke om utviklingsland i Afrika, da må du nok heller satse på kulturpsykologi. I stedet lærer vi om menneskets utvikling, helt fra fødselen av til det er game over. Hovedfokus er på utvikling hos barn som ennå ikke har begynt på skolen, fordi det naturlig nok er her det skjer aller mest. Vi har litt om mange forskjellig felt som gjennomgår utvikling, men fordyper oss mest i utviklingen av språk og hvordan hjernen utvikler seg, altså den nevrokognitive utviklingen.  Det høres kanskje ut som om denne masteren derfor bare skraper på overflaten og ikke går i dybden, men det er langt fra sannheten. Siden halve masteren består av masteroppgaven, vil alle studentene fordype seg i forskjellige ting, og her er det store variasjoner. Alt fra screening av barn på helsestasjonene til de første vennskapene, Fra studer av vanlige barns utvikling til barn med forskjellige utviklingsforstyrrelser, fra barn med vanlige sunne oppvekst vilkår til de som har blitt omplassert på grunn av forskjellige former for omsorgssvikt.    

Alt dette sier imidlertid lite spesifikt om hva vi er opptatt av og hva vi holder på med i utviklingsmasteren. Åpenbart er vi opptatt av menneskelig utvikling. Like åpenbart, hvis ikke mer, er det de psykologiske aspektene ved menneskets utvikling, som er mest relevant. Dette er selvfølgelig så omfattende at det ikke egentlig gir noe godt bilde av hva vi gjør eller er interessert i. For å gi et klarere bilde av hva vi holder på  med, vil vi presentere noen spesifikke temaer vi synes er mest spennende og kommer til å jobbe med tiden fremover. Dette er typiske temaer som vil bli beskrevet mer detaljert senere på denne bloggen.  

Debatten om arv og miljø, som handler om hvorvidt enkelte egenskaper er medfødte eller tillært, har lenge vært et kjernetema i utviklingspsykologien. Tankene rundt hvordan arv og miljø samhandler, står fremdeles sentralt i hvordan vi i dag tenker på menneskets utvikling. Til tross for hva man kan få inntrykk av andre steder, som på Hjernevask, er denne debatten mer eller mindre avsluttet i utviklingspsykologien. Dette betyr ikke at vi innbiller oss at vi vet alt om geners eller miljøets effekt på individet utvikling, men heller at det vi har funnet har vist oss at spørsmålet om arv eller miljø ikke lenger gir mening. Det er to grunner til dette; For det første snakker vi om epigenetikk, som har lært oss at miljøet er med på å endre genuttrykket, og for det andre har vi den nye forståelsen av at genene er med på å forme miljøet. Lagt sammen ser vi da at siden miljøet påvirker hvilke gener som blir aktiver (deaktivert), og genene påvirker hvordan miljøet er, gir det ikke lenger mening å spørre om en egenskap er en følge av enten arv eller miljø. Det er altså ikke enten eller!         

Hukommelse er et annet stort og viktig felt innen utviklingspsykologi. I motsetning til hva mange utenforstående tror, er ikke hukommelsen bare våre minner, det er også blant annet vår faktakunnskap og at du husker hvordan du sykler. Forskning på og kartlegging av hukommelse har derfor rene praktiske konsekvenser i den virkelige verden. Det er jo ganske greit å ha en ok hukommelse, og forskning på hvordan denne kan forbedres i ung alder, kan derfor være smart. At for eksempel stress også påvirkers barns hukommelse, er et annet interessant funn. Det stedet det er enklest å se konsekvensene av barns hukommelse er dog rettsvesenet. Å se på hva barn faktisk kan huske i forskjellig alder er ikke bare viktig hvis barn er tilfeldig vitner, men også i barnefordelingssaker. 

Eksekutive funksjoner er en felle betegnelse som ofte brukes innad i psykologien for å beskrive en rekke funksjoner vi mener er nødvendige for å fungere i vårt komplekse samfunn. Det er en del uenigheter om hvilke funksjoner som er eksekutive og hvilke som ikke er det, men enkelt sagt handler dette om funksjoner som evnen til å planlegge, løse problemer, bytte fra et sett med regler til et annet, motstå fristelsen til å handle på impuls og så videre. Kort sagt handler eksekutive funksjoner om mange av egenskapene som skiller oss mest fra andre dyr.

Fordi eksekutive funksjoner ser ut til å være svært viktige for en sunn utvikling og et produktivt liv, er det essensielt å kartlegge disse, så vi bedre kan komme på banen med tiltak for de som viser forsinket utvikling.

Dette er bare noen få områder hvor utviklingspsykologi er viktig – ikke bare for forskere og akademikere, men også praktisk for mannen i gata. Noe av det morsomste med denne typen psykologi er at det som forskes på faktisk har konsekvenser utenfor universitet, og kan påvirke nesten alles liv.

Powered by Labrador CMS