Det er en tydelig klapring i lufta. Mer som et skvalder. Tross bakgrunnsstøy fra by og bil, jeg kjenner det igjen. Det er høst og det er bare å rette blikket opp og i rett retning: Gåseplog på tur mot sør.

Morgenen etter skjer det samme: Ny plog med rundt 100 gjess, litt høyere på himmelen, men nøyaktig samme rute sørover.

NINA og Norut med flere forsker for tiden på sammenhengen mellom gåsejakt og skadene på landbruket som de migrerende gjessene fører til. Kortnebbgjessene som hekker på Svalbard tar hver vår kraftig for seg hos bønder i Nord-Trøndelag.

En venn av en venn på facebook forteller at fem flokker passerte samme dag. En annen forteller at hundrevis av gjess hver høst har flerdagssamling på noen jorder utenfor Tønsberg.

Hva er det egenlig slags avansert GPS denne gåsa har innebygget? Fuglen er da utstyrt med en lett, liten hjerne og sterkt begrenset nyttelast!

Teknologien og logistikken som ligger i bunnen for flynavigasjon er imponerende nok. Men se på fugler i flokk!

En rakettforsker med tålmodlighet hadde kanskje greid å forklare meg navigasjonsprinsippene for satellitter. Men at gåsa flyr den samme ruta år etter år, rundstjeler de samme bøndene i Nord-Trøndelag på tur nordover om våren og lader opp på de samme jordene i Vestfold om høsten, det overgår det meste innen både minne og navigasjon. Nok en gang: Naturen overgår teknologien.

I bakhodet synger Kari Bremnes om grågåsa: ”Æ e mest glad i når grågåsa kjem”. Jeg konstaterer at ”Grågås mot sør e’ mot sommaren slem”. Grågåsplogen, det er lyden av høst.