Hvem
Jeg har nettopp flyttet. Sammen med hele Norut Tromsø, forskere og støttepersonell. Over 60 ansatte, halvparten av Norut-konsernet.

Hva
Vi har flyttet alt. ALT. Kontorer med inventar, datautstyr og et ukjent antall kubikk papir. Infrastruktur. Arkiv. IKT-lab. Småflylab.

Hvor
Vi har flyttet kun et steinkast mot nord, og er fremdeles i Forskningsparken i Tromsø. Norut er første leietaker inn i et helt nytt bygg som blant annet huser bioteknologilabene til Barents Bio Centre.

Når
Flyttedato var 22. desember. Hurra! Rekke å pakke alt før jul. Alternativt avlyse jula. Sjaue i romjula og starte 2011 i nye lokaler.

Hvordan
Å flytte en mellomstor arbeidsplass er heftig logistikk. Å flytte inn i et nokså ferdig bygg likeså. Parallelt med aldri hvilende frister. Så langt er det like mange handverkere som forskere i lokalene. Byggeaktivitet genererer definitivt mer støy og støv enn ordinær oppdragsforskning. Inntil videre har jeg sov-i-ro, støvmaske og arbeidshansker liggende klart på kontoret.

Alle som flytter sier det samme: Det gode ved å flytte er at man får ryddet gammelt rot og kastet gammelt rask. Har du noen gang sortert forskningsavfall? Det har vi! Her er hovedkategoriene:

- Restavfall
- Papiravfall
- Papiravfall til makulering
- E-avfall
- E-avfall til destruksjon
- Inventar/møbler

Det er vanskelig å kaste. Går det an å kaste bøker? Tidsskriftårganger? Så mye kunnskap, så mye arbeid, så mange trær. Men det tar ikke mange årene før litteraturen fra studietida er utdatert, bortsett fra noen klassikere. Og tidsskriftene er nå i stor grad tilgjengelig digitalt.

- Jeg tar ikke med meg mer papir enn jeg får i ei kopipapireske, resten har jeg digitalt, sier en forsker.
- Jeg trenger enda flere bokhyller, sier en annen.

Hva med gjenbruk? Kan noen møbler som vi ikke trenger gå til brukthandel? Kopper og kar til bruktmarked for nye internasjonale studenter? Noe annet som kan komme til nytte for andre?

Når jeg ser hvor mye en 26-åring som Norut har samlet i løpet av sitt unge liv, og hvor mye vi kunne kvitte oss med underveis i flytteprosessen, tenker jeg på de mer ærverdige forskningsinstitusjonene som har runde dager: Universitetet i Oslo feirer 200-årsjubileum i år, NTNU i Trondheim rundet 100 år i fjor og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås passerte 150 år i forfjor. Flytter de ofte? Eller har de jevnlige rydde- og kastedugnader?

Vil det bli lettere å flytte på forskning i framtida? Jo mer digitalisering, jo mindre papir? Er forskeren med overfylte hyller fra gulv til tak på alle vegger i ferd med å bli emeritus?

Eller vil den raske teknologiske utviklingen av forskningens verktøy føre til enda mer forskningsavfall? Vil mer komplisert infrastruktur gjøre en flytteprosess enda mer kostbar og sårbar?

Hvorfor
Våre gamle lokaler i Forskningsparken er tømt. De skal gjøres klar til inkubator, hvor nystartede bedrifter tar forskningen et steg videre, til produktutvikling og kommersialisering. Til neste nivå i næringskjeden.

Norut Tromsø har fått nye og fine lokaler. Vi er blitt samlokalisert, får felles infrastruktur og møterom, og pauseareal med utsikt til hav og fjell. Topp moderne laboratoriefasiliteter til bioteknologi, IKT-laber, og funksjonelle laber og verksted til våre ubemannede forskningsfly.

Kritisk faktor
Hva er den virkelig kritiske faktoren i prosessen med å flytte en forskningsinstitusjon? Å holde minimal nedetid på datasystemer og kaffemaskin!