- Det er bare å flytte på landet, der er det mer enn nok av billige hus!

Hvem har ikke hørt det i en samtale om boligprisene i byen. Mange har også tenkt det selv, etter å ha blitt presset ut av atter en budrunde.

Men er det virkelig slik, eller er det en myte? Er det mer enn nok av rimelige boliger tilgjengelig for den som ønsker å etablere seg i distriktene? Ja eller nei?

Ifølge en ny forskningsrapport fra Norut Alta er svaret nei. Nettopp boliger til de ansatte kan være et kjempeproblem ved etablering av ny virksomhet utenfor byer og sentrale steder i Norge.

Nå leverer ikke Norut-forskere i Alta en relativt tabelltung rapport på 123 sider for å svare på et enkelt ja- eller nei-spørsmål. Forskere svarer nesten aldri ja eller nei på spørsmål. Til det er problemstillingene de jobber med alt for komplekse.

Så hva handler den om, forskningsrapporten ”En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder”?

Rapporten handler kort fortalt om hvorfor det ikke er mer enn nok av rimelige boliger tilgjengelig i distriktene, fraflytting til tross. Så handler den om hva kommunene gjør med boligproblemet. Og om hvilke tiltak som kan være med på å løse problemet.

Hvorfor er det slik?
Kostnaden med å bygge en bolig er omtrent den samme i Vardø som i Oppegård. Men ingen har vågd å ta en slik sjanse i Vardø på 15 år. Hvis du bygger en bolig i distriktene, tar du en stor økonomisk risiko hvis du av ulike årsaker må selge etter kort tid. Du vil neppe få igjen pengene du har investert i boligen.

Kjøper du en brukt bolig i distriktene, kan du muligens få noe for en billig penge. I Vardø var snittprisen på solgte boliger de siste fem årene 349.000 kr. Det er skremmende billig for en bolig. Men den billige boligen ligger kanskje ikke på rett sted. Kanskje er den ikke tilpasset behovene til deg eller din familie. Kanskje trenger den oppussing, og det er jo like dyrt enten du bor her eller der.

Ofte er drømmehuset, småbruket eller boligen med panoramautsikt et arvehus som brukes som feriested av eieren.

De små kommunene som ønsker tilflytting utenfra, har ofte ikke passende boliger å tilby selv om mange hus står tomme. De ledige boligene i kommunen stemmer ikke alltid overens med det tilflytterne ønsker seg. Markedskreftene fungerer dårlig på små steder med liten boligomsetning.

Hva gjør kommunene?
Det finnes ikke fasitsvar her heller. Forskerne har gravd ekstra dypt i 8 såkalte case-kommuner. Det som fungerer i Vardø fungerer ikke nødvendigvis i Odda eller Lierne. Kommunene har ulike strategier og involverer seg i boligutfordringene i ulik grad.

Kommunal- og regionaldepartementet har fått rapporten, og den skal brukes når de legger planer og utarbeider strategier for boligutfordringene i distriktene. Jeg skal være ærlig: Kommunale boligstrategier, det er nok for spesielt interesserte.

Om å lese forskningsrapporter
Da jeg skulle finne ut hva denne forskningsrapporten handlet om, ble jeg likevel positivt overrasket. For den inneholder masse fargerike kart som viser boligpriser, prisutvikling og omsetning, fritidseiendommer, bosettingsmønster, flytting og sysselsetting i hele landet. Det er interessant! Det er faktisk fullt mulig for andre enn byråkrater i Kommunal- og regionaldepartementet å få noe ut av å scrolle seg gjennom denne forskningsrapporten.

Så her er den: En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder

Boligcase-kommunen Vardø er for tida mest kjent for snøballkriging på NRK1 TV på tirsdager. Vardø har mistet en av fem innbyggere de siste ti årene, og trenger en opptur.

Det siste året, etter at serien ble filmet men før den nå blir vist på TV, har de første boligene noensinne blitt solgt for over èn million kroner. Slike tegn på bedre tider kan man håpe på ved å kaste snøball, eller man kan finne dem om man leser på side 60 i en forskningsrapport!