Av Kåre S. Olafsen, forsker og psykologspesialist i RBUP Øst og Sør og Stein Erik Ulvund, professor i utviklingspsykologi, UIO/RKBU Nord. (Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox)

Forsiktige Endre ser på trehjulssykkelen med frykt, og det tar ham flere dager før han våger seg på. Utadvendte og aktive Line skynder seg bort til sin nye trehjulssykkel og setter seg på, mens hun prøver igjen og igjen før hun mestrer pedalene. Kristoffer som blir lett frustrert setter seg på trehjulssykkelen og forsøker å få den til å gå. Når han ikke får det til forlater han sykkelen. Etter flere dager og mye frustrasjon begynner han å sykle.

Foreldre har til alle tider hatt en forståelse av at barn helt fra nyfødtperioden er unike. Forskningen har heldigvis kommet etter, og vi har i dag fått et innblikk i den store variasjonen i typiske væremåter hos barn, slik som hvor regelmessig de sover, spiser etc. samt hvor aktive de er og i evne til å la seg trøste. Slik variasjon er fascinerende å observere, men graden av forskjellighet har ikke bare interesse for forskere. Når barnet for eksempel er svært aktivt eller intens i reaksjonene sine kan dette bidra til stress i forholdet mellom foreldre og barn. Å få inngående kjennskap til barnets typiske reaksjonsmåter er et viktig skritt for å takle problemutvikling tidlig, og kan dermed være en enkel, men effektiv måte å forebygge uheldige samspill mellom foreldre og barn.

Temperament påvirker erfaringer

Barnets typiske måte å reagere på kalles barnets temperament. I dagligtalen bruker vi begrepet temperament når noen er hissige av natur, men i faglig sammenheng omfatter begrepet atferd som har et medfødt grunnlag, slik som hvor forsiktig barnet er i nye situasjoner, hvor lett frustrert barnet blir, eller hvor mye stimulering barnet tåler.

Barnets temperament er med på påvirke de erfaringene det gjør. Et barn som er forsiktig og trenger tid på å føle seg trygg på nye situasjoner, og et barn som stuper rett inn, vil sannsynligvis ha ganske forskjellig opplevelse av å gå i en bursdag eller å begynne i barnehagen. Et barn som kan håndtere mye stimulering vil oppleve det å gå på kjøpesenteret forskjellig fra barnet som har en lav terskel for støy og aktiviteter.

Foreldre erfarer som oftest sitt barns temperament gjennom daglig samspill. Uttalelser som «det er en viljesterk jente dette!», «han er litt forsiktig, og trenger litt tid på å venne seg til nye situasjoner» og «en skeptisk kar, skjønner du!» uttrykker dette. Gjennom de daglige samspill lærer foreldre hvordan de kan tilpasse sin egen atferd og stimulering til barnets egenart. Gjennom en slik tilpasning lærer foreldre å arbeide med barnets temperament, heller enn mot det ved å forsøke å forandre barnet. Dette betyr ikke at barnets atferd er uforanderlig; men er heller en erkjennelse av at noen temperamenter responderer mer positivt til visse omgivelser, oppdragelsesstrategier, og måter å kommunisere på enn andre. På samme måte som man finner en jakke som passer til været, vil det å finne den beste måten å håndtere det enkelte barnet på gjøre livet lettere for alle. Når en mor klipper vekk vaskelappen på t-skjorten til sitt sensitive barn, skaper hun en god tilpasning. Når en lærer tillater et aktivt barn å få utløp for energi er dette et uttrykk for forståelse for barnets egenart. Dette bidrar til å gi barnet en positiv selvfølelse, fordi barnet blir akseptert for hvem de er, heller enn hva de gjør.

Gjensidig tilpasning

Foreldre, lærere, eller andre som jobber med barn kan lett få skyldfølelse for et barns vanskelige atferd. Eller de kan tro at det er noe galt med barnet, spesielt hvis barnets atferd er forskjellig fra atferden til andre barn.

Det kan være lett å trekke ufullstendige og feilaktige slutninger hvis man ikke forstår barnets unike temperament. Noen barn har for eksempel vanskeligheter med å etablere regelmessighet når det gjelder søvn og måltider, og de kan bruke lang tid på å tilpasse seg forandringer eller overganger, som de i tillegg kan reagere høylytt og intenst på. Intense utbrudd, aggresjon, høy aktivitet, tilbaketrekking, og liten føyelighet kan være normal atferd hos små barn med spesifikke temperamenter i gitte situasjoner.

Dessverre bygger de fleste råd til foreldre på et gjennomsnittsbarn, og tar i liten grad hensyn til at barn er forskjellige. Hvis man forstår hvordan barnet reagerer på miljøet ut fra sitt temperament, kan man gjøre tilpasninger til det enkelte barn, og dermed forebygge mange problemer tidlig i utviklingen. Å få et innblikk i temperamentsmønstre er å få kunnskaper om spennvidden av normalatferd. Dette tvinger oss til å reflektere over når ytterpunktene glir over til å bli et definert problem; når blir for eksempel et høyt aktivitetsnivå til hyperaktivitet?

I ytterste konsekvens bidrar kunnskap om temperament til toleranse og aksept for små barns individuelle stil.