Til tjeneste for Norge: familiemessige utfordringer

(Foto på forsiden: Torgeir Haugaard/Forsvaret)

Deltakelse i internasjonale operasjoner kan innebære familiemessige utfordringer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har forskere i RBUP Øst og Sør oppsummert all skandinavisk forskning om familiemessige utfordringer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner, og internasjonal forskning om effekter av tiltak for barn og familier. Resultatene viser at deltakelse i internasjonale operasjoner kan innebære familiemessige utfordringer for personell, deres barn og deres partnere.

Kan bli mobbet

- Ja, belastningen på familiene er tilstede både før, under og etter utstasjoneringen (deployeringen). Barn kan f.eks. oppleve negative følelsesmessige reaksjoner, som engstelse, depresjon, sinne, aggresjon. Noen barn opplever også å bli mobbet fordi en av foreldrene tjenestegjør i utlandet, forteller forsker i RBUP Øst og Sør, Hege Kornør (bildet).
Studien viser også at den hjemmeværende forelderen kan oppleve tiden før utsendelse som den mest belastende på grunn av bekymringer og uforutsigbarhet. De opplever det som spesielt tungt å snakke med barna om det som skal skje, og noen forteller om manglende forståelse fra slekt og venner for at partneren skal reise ut.

Personellet som deltar i internasjonale operasjoner kan oppleve belastninger som handler om savn etter familien og bekymringer for dem som er hjemme. Når de kommer hjem fra utenlandstjenesten kan det oppstå problemer i parforholdet og vanskeligheter med å tilpasse seg familielivet igjen. Det kan se ut som deltakelse i internasjonale operasjoner øker risikoen for samlivsbrudd.

Noen tiltak kan hjelpe

Kunnskapsoppsummeringen viser også at noen tiltak kan være virksomme, andre ikke. Kornør påpeker at det synes å være store variasjoner i hvor vanlig det er at skandinaviske barn opplever utstasjoneringen som en belastning; tallene varierer fra 31 prosent til 83 prosent. 

- Én studie viste at slike opphold kan være bra for eldre barn, uten at studien utdypet på hvilken måte. I følge en amerikansk oversiktsartikkel er det ingen forskjell mellom barn som har en forelder i utenlandstjeneste og barn som har begge foreldrene hjemme. Dette har å gjøre med variasjon i de inkluderte studiene. For eksempel har små amerikanske studier med metodiske begrensninger gjort det vanskelig å trekke andre konklusjoner enn at det er usikkert hvorvidt virksomme tiltak eksisterer. Effekten av nordiske tiltak er ukjent, men det kan se ut til at familiene har behov for støttetiltak, opplæring og veiledning om håndtering av barna, samt praktisk hjelp, oppsummerer Hege Kornør.

Hun sier likevel at det kan virke som at noen tiltak kan hjelpe.

- For eksempel kan det se ut som at enkelte partiltak kan redusere risikoen for samlivsbrudd og øke fornøydheten i parforholdet, sier forskeren. Hun forteller at effekten av nordiske tiltak er ukjent, men at det kan se ut til at familiene har behov for støttetiltak, som lokale familienettverk, opplæring og veiledning om håndtering av barna (rådgivning om håndtering av barnas vansker), samt praktisk hjelp til barnepass, husarbeid og transport til og fra aktiviteter.

Bør samarbeide om forskning

Kornør mener det bør bli et tettere forskningssamarbeid på tvers av landegrenser.

- De nordiske eller skandinaviske landene bør samarbeide om forskning innenfor områder som familievold, forekomster av utfordringer blant familier av utstasjonert personell sammenliknet med den generelle befolkningen, familiemessige utfordringer i familier med utstasjonert personell i utenrikstjenesten og i politiet, samt effekt av tiltak. Forskning på barn bør prioriteres innenfor alle disse områdene, fremhever Kornør.

Fakta:

RBUP Øst og Sør har på oppdrag fra Bufdir utarbeidet en systematisk oversikt over familiemessige utfordringer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner.

HELE RAPPORTEN FINNER DU HER

Forskningsoversikten er utarbeidet som ledd i arbeidet med regjeringens oppfølgingsplan I tjeneste for Norge og inngår i Tiltak 25 i Regjeringens oppfølgingsplan for internasjonale operasjoner.
Se også studien omtalt på Barne- ungdoms og familiedirektoratets nettsted. 
Hege Kornør har vært prosjektleder for studien, som har ledet en prosjektgruppe bestående av Sissel Johansen, Kristine Horseng Ludvigsen, Sølvi Biedilæ, Karianne Thune Hammerstrøm og Brynhildur Axelsdottir fra RBUP Øst og Sør samt Nils Petter Reinholdt fra RVTS Øst. Studien har inkludert 23 nordiske studier, fem systematiske oversikter, sju randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og sju ikke-randomiserte kontrollerte studier (ikke-RCTer). I samtlige studier var deltakerne i internasjonale operasjoner militært personell.