Av Asbjørn Bartnes

“I “Corrects” koselige salon samledes vi til alle måltidene. Det var gjerne seks av os: kapteinen, Lied, os tre gjester, og is losen. Der opholt vi os også ofte ellers om dagen, og hadde mangen hyggelig kvell, med lesning, og røking, og kortspill. Lied og Loris-Melikov drev også på med sjakk både der og på dekket når det var en ledig stunn. Ikke minst pratet vi, og drøftet alt mellem himmel og jord, men mest isen og Is-havet.” (Fra Gjennen Sibirien, 1914)

Ekspedisjonen har funnet rytmen.  Frokost først, selvfølgelig, bortsett fra fotografene om bord som har vært våken lenge allerede for å fange havet, ei smal landstripe, en sel eller fugl i morgenlyset. Så samles vi i “salonen” for dagens program. Hver dag er det fire til seks foredrag og påfølgende diskusjon om arktiske problemstillinger. Etter middag er det filmvisning og livlig diskusjon på soldekket, ved ripa, i kafeteriaen eller på lugarene.

Det flytende seminaret runda Kapp Kanin (Kanin Nos) torsdag morgen. Vi har dermed forlatt Kvitsjøen og satt kursen østover gjennom Barentshavet mot Kara-porten, Vi er snart i Nansen og Lieds kjølvann.

“Det er mange krykjer i flokker å se, enda andre dagen fra Honningsvåg. Det er på omkring 70º 45´ n. br., så omtrent nord for munningen av Hvite-havet og Kanin Nos. Det tyder på åte i vannet og vel også på fisk kan henne. Vi er spent på hvordan fremkomsten skal bli østover; ved hvert måltid, når vi kommer sammen i salonen, drøftes utsiktene: hvor lett vi kan slippe fram for is, og hvor snart vi kan være fremme ved Jenisejs munning. Veddemål inngås. Lied har veddet med Loris-Melikov om at vi alt skal være der innen torsdag 14. august.” (Fra Gjennem Sibirien 1914.)

Det har vært mange veddemål i Arktis, og mangt et kappløp. Fortsatt beskrives utviklinga i dette området som en kamp om ressurser og rikdom. Slike framstillinger er kanskje godt hjulpet fram av spektakulære stunt, som da Russland la mye prestisje i å plante det russiske flagget på havbunnen under Nordpolen i august 2007. Men det finnes ikke noe kappløp, og slike hendelser er uten annet enn symbolsk betydning, i følge en av dagens forelesere.

Natalia Loukacheva er den første Nansen-professor i arktisk forskning ved Universitetet i Akureyri på Island. Hun beskriver en juridisk virkelighet som er fundamentalt endra de siste tiåra.

De kjente og potensielle ressursene i Arktis befinner seg klart og entydig innafor de arktiske statenes suverene områder. Det er full oppslutning om 200 mils økonomisk sone, og aktiviteten er velregulert gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Den fremste er UNCLOS, United Nations' Convention on the Law of the Seas. “Vi har regler på plass. Kappløpet om ressurser er overdrevet”, sier hun.

Det eneste som minner om kamp og kappløp er arbeidet for å vise resten av verden at de arktiske statene har klart å etablere et omforent regleverk. De sterke felles interessene de arktiske statene har i nord, er en garantist for fortsatt stabilitet og et eksempel for andre land, mener hun.