Kolguev er 3495,5 flate kvadratkilometerne med tundra mellom Barentshavet, Pechora-havet og Pomorstredet. Øya er hjemstedet til ca 550 mennesker, de fleste nenetsere, og 7000 rein. Her er ingen havn, opp mot 80 tåkedager i året og vinden har fritt leide. Nansen-ekspedisjonen gjør sitt første strandhogg.

Kolguev er nok et usannsynlig sted for å støte på gamle kjente, men det gjør Zoia Vylka Ravna. Hun er prosjektleder på Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet og nenetser.

I Bugrino, den største bosettinga på øya, treffer hun en sambygding fra landsbyen hun sjøl vokste opp i det nenetsiske området på fastlandet. Han er bygningsarbeider og medvirker til at det innimellom de gråslitte husa langs plankevegen som utgjør ferdselsåra her, finnes noen nye fargeklatter av hus. Zoia ser byggevirksomheten som et lyspunkt for russiske urfolk.

Reindrift er den viktigste næringa. Nå skal reindrifta her videreutvikles som ledd i et program for utvikling av Russlands rurale områder. Blant anna investeres det i nytt reingjerde, et nytt finsk slakteanlegg og nye innhegninger.

Reineierne har også forhåpninger til en avtale med kinesiske interesser om eksport av reinskinn, og at det kan legge grunnlaget for et nytt garveri på øya.

Sammen med ektemann og universitetskollega Øyvind Ravna, lager hun dokumentarfilm fra ekspedisjonen og intervjua blant anna en ung familie med to små barn i Bugrino. De har framtidshåp.

På den andre sida av øya har JSC Arcticneft siden 1985 produsert 1,8 millioner tonn olje. Selskapet gir arbeid til 200 mennesker, men nå skal oljeproduksjonen her stenges.

Oljeselskapet kjøper 40 av de 160.000 kiloene med reinkjøtt som produseres her årlig, og utover det ser befolkninga lite til den rikdommen som produseres, sier Zoia. Hun mener situasjonen i Bugrino er betegnende for urfolk i Russland.

Maxim Zadorin, som underviser i jus ved NArFU, viste i en gjennomgang av russisk lovgiving på urfolksområdet at det juridiske rammeverket er fragmentert og på flere områder sjølmotsigende.

Det finnes flere lover som sikrer utbefolkningenes rettigheter, men det er vanskelig for urbefolkningene å ta de ordningene som finnes i bruk fordi de mangler juridisk kompetanse og forståelse. Den føderale lovgivninga er for komplisert.

”Vi burde heller hatt et samla charter for urfolk” mener Maxim. Kolguev er et eksempel på et samfunn som har muligheter til å utnytte privilegier og rettigheter med bedre kjennskap og utnyttelse av regelverket..