Gode utsikter fra dystre prognoser
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Av Asbjørn Bartnes
11. august 2013:GPS'en viser 70° 44´ N, 64° 53´ Ø.
11. august 1913: Lieds ekspedisjon er på samme sted. De har støtt på is:
“Men vi styrte mot sydvest med full fart mellem flakene, for å komme ut og sydefter langs kanten, i håb om å finne vei sønnenom isen og in til Jamal.
Ved seilas gjennem et isfylt farvann som dette, kan det ha sine fordele å holle sig langs kysten for å komme frem ; for så snart vinnen blåser det minste av lann, vil den sette isen ut og danne åpen lann-råk.
Forsøker en derimot å bryte sig vei gjennem is-massene mitt ute i sjøen, kan en bli fast og ingen vinn vil ha særlig makt til å åpne isen. Tvertom vil vinnene ofte tetne den på luv-siden, mens den skiltres noe i le. Middagshøiden ga 70° 51 ' n. br., som var noe sydligere enn vi ventet; og lengden skulde efter bestikket være så om trent 63° øst.” (Fra Gjennem Sibirien)
Hundre år seinere tror ikke Jan-Gunnar Winther, direktør på Norsk Polarinstitutt, at vi får se så mye som et isflak.
“Vi vet at da Nansen var her, var det store problemer med is. Nansen var uheldig. Isforholdene varierer mye fra år til år, og det har vi sett det siste århundret. Men de siste tiåra har vi sett endringer som bare kan forklares med at vi har menneskeskapte klimaendringer”, sier Winther.
I september presenterer han det internasjonale klimapanelets nye rapport om klimaet på jorda. Rapporten vil forsterke og underbygge funnene som blei presentert i 2007.
“Den gangen anslo vi at havnivået kan stige med 40 centimeter på grunn av global oppvarming. Denne gangen blir tallet høyere”, ser Winther.
Også andre framskrivinger må korrigeres etter nye funn. Issmeltinga til havs går raskere enn de mest ekstreme scenariene fra 2007. Den situasjonen som var forutsett å oppstå i 2070 i klimamodellene, inntraff allerede i 2012: “Vi har ikke gode nok modeller for å beregne effektene av klimaendringene”.
Skipsfarten langs den nordlige sjøruta har møtt mange hindre. Isen var kanskje det første og største, og det er i ferd med å bli borte.
“Hvis Nansen hadde sett det samme som vi ser her i dag, ville han ha engasjert seg tungt i klimaspørsmål. Vi trenger prominent lederskap på dette området”, sier Winther.