Gaupene i nord følger ikke forvaltningskart

Skrevet av Jan Arne Stokmo, kommunikasjonsrådgiver hos NINA

Gaupene i Troms og Finnmark kan ha leveområder på størrelse med Vestfold og Akershus, og vandrer i dag mellom forvaltningssoner for rovdyr og beitedyr, viser radiomerking. Forvaltningssonene bør være mer tilpasset gaupenes biologi, råder Scandlynx.

Forskerne i Scandlynx har radiomerket gauper i rovviltregion 8, som er Troms og Finnmark, i perioden fra 2007 til 2014 for å studere hvor store leveområder de har. Region 8 er i dag delt inn i to forvaltningssoner: De såkalte A-områdene er avsatt for å nå bestandsmålene til rovdyrene i regionen, mens i B-områdene har beitedyra prioriter. Målsettingen med inndelingen er å redusere tap av beitedyr til rovdyr ved å holde dem adskilt.

– Vi har studert leveområdene til gaupe i forhold til dagens soneinndeling. Dette er kunnskap som kommer godt med når forvaltningen skal vurdere størrelsen på dagens soner, forklarer John Odden, prosjektleder for den norske delen av Scandlynx.

Rekordstore leveområder

Resultatene som tikket inn fra GPS-halsbåndene avdekket store leveområder for gaupe og gav forskerne bakoversveis.

– Gaupene i nord har de største leveområdene som noen gang er registrert hos gaupe, og faktisk av de største registrert for noe kattedyr. De voksne hunngaupene vi fulgte benyttet seg i gjennomsnitt av revir på 1240 kvadratkilometer, mens voksne hanngauper i snitt brukte 2672 kvadratkilometer, forklarer Odden.

På størrelse med Akershus

Det var imidlertid stor variasjon mellom individene. Ei eldre hunngaupe nord for Alta (F199) vandret i et område på kun 400 kvadratkilometer, mens en av hennes naboer i øst brukte mer enn 3000 kvadratkilometer, som er på størrelse med Vestfold fylke.

Kartet viser den registrerte vandringen til hanngaupa M269, som i løpet av 2011 benyttet et leveområde på størrelse med Akershus fylke, fra Porsanger og Alta i sør, til Nordkapp i nord. (Foto: (Illustrasjon: Scandlynx))
Kartet viser den registrerte vandringen til hanngaupa M269, som i løpet av 2011 benyttet et leveområde på størrelse med Akershus fylke, fra Porsanger og Alta i sør, til Nordkapp i nord. (Foto: (Illustrasjon: Scandlynx))

– Rekorden stod hanngaupa M269 for, som benyttet et areal på størrelse med Akershus fylke, det vil si 4 800 kvadratkilometer, i løpet av 2011. Den vandret rundt fra Porsanger og Alta i sør, til Nordkapp i nord, forklarer Odden.
Noen av gaupene gjorde ved flere anledninger også lange utflukter ut fra sine normale revir.

Gikk på kryss og tvers av forvaltningssoner

Samtlige gauper med GPS-sendere hadde leveområder som strakk seg på tvers av forvaltningssonene. De vandret fra A-området til B-området, og tilbake igjen gjennom året.

– Radiomerkingen viste at dagens forvaltningssoner er for små til å holde beitedyr og rovdyr adskilt i tid og rom, og sonene fungerer derfor ikke tapsreduserende, sier Odden.

Kartet viser et utvalg årlige leveområder (lilla polygon) for voksne hunngauper fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark fra 2007-2013. De grå områdene er gaupeprioriterte områder (A-område) mens områdene uten farge er prioritert for beite. (Foto: (Illustrasjon: Scandlynx))
Kartet viser et utvalg årlige leveområder (lilla polygon) for voksne hunngauper fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark fra 2007-2013. De grå områdene er gaupeprioriterte områder (A-område) mens områdene uten farge er prioritert for beite. (Foto: (Illustrasjon: Scandlynx))

– Det såkalte A-området i region 8, gaupesonen, er så lite og smalt at det ikke er biologisk mulig å opprettholde bestandsmålet for gaupe i området. På grunn av store leveområder vil gaupene også vandre ut og inn i beiteområder, fortsetter han.

Bør tilpasses gaupene

Odden fremhever at en effektiv sone soneforvaltning med prioriterte rovdyr- og beitedyrområder forutsetter at det etableres rovdyrsoner med lavt skadepotensial eller med effektive forebyggende tiltak. Sonene må være store nok til at rovdyrene oppholder seg der gjennom året, og i tillegg må rovdyr effektivt fjernes fra prioriterte beiteområder.

I Norge er det de regionale rovviltnemdene som bestemmer hvilke områder som skal prioriteres for å oppnå rovdyrenes bestandsmål og hvilke som skal prioriteres for beitedyr. Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 familiegrupper av gaupe i Norge hvert år, og det nasjonale målet er fordelt på åtte forvaltningsregioner for rovvilt i landet.

– Vi anbefaler at man tar utgangspunkt i gaupenes biologi når man skal lage forvaltningssoner i framtiden, avslutter Odden.

Fakta om gaupa:

  • Gaupa er det største og eneste ville kattedyret i landet
  • Den er på toppen av næringskjeden og må vandre langt på søk etter mat og maker
  • Voksne, etablerte gauper lever alene og hevder revir
  • Det lever cirka 1400 gauper i Skandinavia
  • Gaupa har svært ulike leveområder, og kan opptre i oppdelte og befolkningstette kulturlandskap i sør, og fjellområder med villmarkspreg i nord
  • Forskningsprosjektet Scandlynx (scandlynx.nina.no) har de siste tjue årene studert gaupers atferd og forflytning ved hjelp av VHF- og GPS-halsbånd
  • Mer enn 400 gauper er fulgt i ulike studieområder, som strekker seg fra Skåne i sør til Nordkapp i nord
  • Et av de mest oppsiktsvekkende resultatene størrelsen på revirene gaupene bruker, og hvordan størrelsen varierer med hvor de er i Skandinavia

Mer informasjon:

http://scandlynx.nina.no/

http://www.dyreposisjoner.no/