Møter folk som er glødende opptatt av natur

Av John Odden

I dag skal jeg fortelle en historie du aldri får servert i media. Den handler nemlig ikke om konflikter og sterke følelser rundt rovdyr. I mitt forskningsarbeid på de store rovdyrene møter jeg som oftest nemlig en annen virkelighet enn det mange nok vil tro. Jeg møter folk med en glødende interesse for natur og dyreliv.

Mer enn hundre personer bruker av fritiden sin til å hjelpe meg med å drifte viltkameraer satt opp for å studere gaupa fra Troms i nord til Østfold i sør. Belønningen de får er et lite innblikk i det som rører seg i skauen gjennom viltkameraene. Karene, ja det er med et par unntak kun karer som deltar, har ulik bakgrunn. Noen mener at det er for mange rovdyr, andre mener det er for få. Noen jakter rovdyr, andre kunne ikke tenke seg det. Fellesnevneren er at de har en stor interesse for naturen, og at de har opparbeidet seg en stor kompetanse om gaupe og annet vilt. Det er denne kompetansen jeg er ute etter. Jeg er avhengig av at viltkameraene settes på steder der gaupene ferdes, på rotvelta der de alltid markerer eller den gamle kjerreveien de alltid bruker.

I skrivende stund har vi viltkamera på nesten 400 lokaliteter i ti av landets fylker. En gang i måneden blir kameraene kontrollert av frivillige, som kan være den lokale snekker, småbruker, lærer eller kanskje dataingeniør. De tar den lange turen til skogs for å bytte minnebrikke og batterier i viltkameraet. Bildene overføres til meg via Dropbox, og havner etter hvert på nettsiden viltkamera.nina.no.

I sommer og høst har vi sammen med Norges jeger- og fiskerforbund i Hedmark satt opp kamera i Hedmark, i deler av kommunene Trysil, Åmot, Elverum, Våler og Åsnes. Jeg skal ærlig innrømme at det var med ekstra stor spenning jeg så fram til å få bilder av det som rører seg på mine hjemtrakter, og nå begynner bildene å tikke inn. På videoen nedenfor kan du se bilder av alle de fire store rovdyrene.'

 

 

Tok bilder av alle de fire store rovdyrene i Hedmark from NINAforskning on Vimeo.

 

 

Bak bildeinnsamlingen ligger en storstilt dugnad der frivillige har lagt ned mange timer med arbeid. Så hvorfor setter vi opp disse viltkameraene og samler inn disse bildene? Svaret er ganske enkelt at de gir oss en ny måte å registrere og overvåke gauper og andre arten på i naturen. Den tradisjonelle måten å telle gauper på er å lete etter gaupespor i snøen. Med klimaendringer for døren går vi imidlertid inn i en framtid med kortere snøsesong over store deler av landet. Dette skaper utfordringer for rovviltforvaltningen, som hver vinter trenger tall på hvor mange gaupefamilier (hunngauper med unger) vi har i Norge. Viltkameraene gir overvåkingen et alternativ til dagens snøbaserte overvåking av gauper i områder med lite snø. De tar bilder av gaupene når en sensor detekterer en forskjell i varme og bevegelse mellom dyret og bakgrunnen.

 Ved å studere bildene kan vi også skille gaupene fra hverandre gjennom flekkmønsteret i pelsen. Dette kan vi igjen bruke til å regne på hvor mange gauper det er i et område. Vi kan etter hvert som årene går få tall på overlevelsen til gaupene og hvor stor andel av hunngaupene som får fram unger.

Ikke nok med det. Viltkameraene våre kan også brukes til studere og overvåke flere arter i skogen, som hare, store og små rovdyr, hjortevilt og villsvin. Metoden og kameraene åpner med andre ord for en ny og moderne måte å hente inn unik og spennende kunnskap om dyrene i den norske naturen. Dette hadde imidlertid ikke vært mulig uten den store dugnadsinnsatsen som mange legger ned. Stor takk til alle dere som hjelper oss i forskningen!

 

Hunngaupa F305 i Vestby i Akershus. Stor takk til alle som hjelper oss! En særlig takk til Norges jeger- og fiskerforbund i Nordland, Akershus, Oppland og Hedmark, og prosjektet Dyr i drift i Troms (foto: viltkamera.nina.no)
Hunngaupa F305 i Vestby i Akershus. Stor takk til alle som hjelper oss! En særlig takk til Norges jeger- og fiskerforbund i Nordland, Akershus, Oppland og Hedmark, og prosjektet Dyr i drift i Troms (foto: viltkamera.nina.no)