Endelig løsnet det. Etter nesten to uker med varmt og tørt vær kom regnet. Datoen er 31. mars og de første salamanderne har våknet fra vinterdvalen. Casper og kameratene hans har startet på sin vandring til årets viktigste begivenhet.

Fortsatt ligger de fleste dyrene i dyp vintersøvn, men vårvandringen er i gang. En vandring som kun pågår i den mørke tiden på døgnet, med tilstrekkelig fuktighet på bakken og temperaturer helst over to grader celsius.

Målet med vandringen er yngledammen som de selv ble født i, hvor mange potensielle partnere også kommer til å finne veien.

En rask opptellingen for de tre siste nettenes fangst viser totalt 81 storsalamander og 663 småsalamander. Ti av storsalamanderne var merket, dvs. de hadde et en mikrochip i magen som loggeren min registrerte.

Les om hvordan vi registrerer microchip-merkede salamandere under vårvandringen.

Mest gledelig i natt var gjensynet med Casper, en storsalamander hann jeg microchip-merket for fire år siden.

Individmerking

Alle microchipene har et unikt nummer som gjør det mulig å kjenne igjen hvert dyr som blir merket. Jeg bruker et PIT-merke på 12 mm til å merke storsalamanderne. Merket plasseres i buken på dyrene under full narkose.

Casper har merke nr 900226000134155. Han ble merket den 25. april 2013. Casper er en av over 1 000 dyr jeg har merket og som hjelper til med å avsløre livshistorien til storsalamanderen.

Det er kun storsalamanderne som blir merket. Selv de minste merkene er for store til småsalamanderen. Merkene blir enten manuelt lest ved hjelp av en håndholdt PIT-leser eller med en automatisk logger som har antenner liggende på bakken eller på bunnen av dammen.

Dyrene jeg finner under min nattvandring med lommelykt blir sjekket manuelt, mens den automatiske loggeren sjekker dyr som vandrer eller beveger seg i vannet.

Jeg har i alt 100 meter med antenne til den automatiske loggeren som dekker en fjerdedel av omkretsen på Lahelldammen i Lier utenfor Drammen. Jeg har funnet ut at jeg fanger opp nesten halvparten av alle storsalamanderne som vandrer ned til yngledammen med disse antennene. De tre siste nettene har jeg og medhjelperen min Jan funnet i alt ti merkede storsalamander. I tillegg hadde den automatiske loggeren fanget opp tre storsalamander som hadde passert etter at vi hadde gitt oss på natta.

Casper

Det var egentlig Casper jeg skulle skrive om. Som sagt så var det i 2013 jeg traff ham for første gang. Det var en usedvanlig kald og sein vår. Alt liv gikk på sparebluss. Første storsalamanderen det året fant Jan så sent som 14. april. Det er hele tre uker seinere enn den første storsalamander som Jan fant i år den 23. mars.

Jeg fant Casper foran garasjene ved Lahelldammen midt på natten. Han hadde kursen mot dammen, men hadde tydelig rotet litt før han fant riktig retning. Han var trolig på sin aller første vandring ned til Lahelldammen, akkurat kjønnsmoden og snart fire år gammel.

Ut fra lengden var han mest sannsynlig født i juni 2009. De strategiske målene var 105 mm og 3,5 g. To dager senere fikk han et PIT-merke operert inn i buken og ble så hjulpet de siste meterne ned til dammen.

Første gjenfangst av Casper fikk jeg året etter, den 8. april i 2014 kl 01:43. Casper var da blitt 115 mm og 6,0 g. Han hadde vokst en cm i løpet av ett år og blitt nesten dobbelt så tung. Jeg fant ham foran huset til Jan. Det ligger ca. 30 m vest for stedet der jeg fant Casper første året.

Samme året fanget jeg også Casper i dammen. Da hadde han lagt på seg 2,4 g, en vektøkning på ytterligere 40 prosent i løpet av en måned. Trolig skyldes det meste av denne vektøkningen at kroppen tar til seg vann etter vinterdvalen. Dette året registrerte vi også Casper da han gikk ut av dammen. Det skjedde 4. august kl 00:42. Da var Casper på veg til området nedenfor huset til Jan, hvor han feiter seg opp før vinterdvalen.

Siden har vi møtt Casper hvert år omtrent til den samme tiden på året og på døgnet. Han har valgt omtrent den samme veien ned til dammen og den samme vegen tilbake fra dammen.

Endelig stor nok

I år fant jeg Casper 1. april kl 22:37, ved siden av huset til Jan. Han var nå blitt åtte år, 130 og veide 8,8 g. Casper var mer målbevisst enn noen gang. Han kunne liksom ikke komme seg raskt nok fram.

Han brøytet seg fram imellom de første grasspirene, som var som en skog for ham. Casper var nå blitt så stor at han tilhørte den tredjedelen av hannene som har den størst sjansen til å få seg dame. For her er det snakk om størrelse, muskler og fine farger.

Tidligere år har jeg funnet Casper i ytterkanten av det som trolig er det største leikområdet helt øst i dammen. Salamandernes samles på leikplasser hvor parringen skjer. Et parringsspill som kan sammenlignes med leiken til skogsfugl. I år kommer jeg nok til å fange ham opp på antenna som ligger på leikplassen.

Når dette leses er Casper i gang for fullt med å imponere damene, sammen med 6-700 andre rivaler. En orgie som får en russefest i mai til å fortone seg som et bønnemøte. Det er imidlertid en annen historie som jeg skal fortelle i et senere innlegg.