Storsalamanderen mister hus og eiendom

Et nytt industriområde på Notodden med tre registrerte yngledammer for salamander, hvorav minst en for storsalamander. (Foto: Finn Gregersen)

Den største utfordringen for salamanderne her til lands er tap av leveområder. Både blir antall ynglelokaliteter færre og størrelsen og kvaliteten på leveområdet rundt mange yngledammer redusert.

En gjennomgang jeg nylig har gjort av alle kjente storsalamanderforekomster her til lands, viste et årlig tap av ynglelokaliteter på rundt en prosent. Det betyr at 10 prosent av de rundt 1 200 kjente lokalitetene vil gå tapt i løpet av de neste 10 årene.

I 2016 kom det ei ny rødliste for arter. Dette er ei liste over arter som forteller om sannsynligheten for at de skal dø ut de neste 10 til 100 år. I denne nye rødlista så var storsalamanderen nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT). Årsaken til det var funn av flere nye lokaliteter siden forrige rødliste og at det ikke var dokumentert stor nok tilbakegang i bestandene. Småsalamanderen er nå av samme årsaker helt ute av rødlista.

I løpet av det siste året har jeg fått mange bekymringsmeldinger fra "salamandervenner" og biologer om at salamanderlokaliteter blir bygd ned både i Akershus, Buskerud og Telemark. Dette er et resultat av både nedgraderingen på rødlista, endringer i praksisen for planprosesser og den politiske vinden for tiden. Bevaringen av salamanderdammer taper når det vurderes opp mot de andre samfunnsinteressene i de kommunale planprosessene.

«Området har ikke egnede yngledammer for salamandre. Til informasjon så er ikke småsalamander lenger rødlistet og den er vurdert til å ha en livskraftig bestand i Norge». Sitatet er hentet fra en befaringsrapport fra et planlagt boligfelt på Eidsvoll. Bildet viser en småsalamander som ble funnet nettopp i det undersøkte området. (Foto: Silje Camilla Myrhaug)

Et eksempel på en stor nedbygging av salamanderdammer, er det som skjer i et industriområde i Notodden kommune. Det hjelper ikke lenger at forekomstene er registrert i Artsdatabankens Artskart, en nettjeneste som inneholder alle kjente observasjoner av bl.a. salamander i Norge. Lokale personer hevder også at det ikke er gjennomført tilstrekkelige biologiske undersøkelser før utbyggingen ble vedtatt. Det hevdes at planprosessen har vært mangelfull.

En av salamanderdamene i industriområdet på Notodden. (Foto: Finn Gregersen)

Jeg har ikke sjekket saksgangen og dokumentasjonen fra de nye sakene jeg har fått tips om i Telemark, Buskerud og Akershus. Det er ofte en tung og tidkrevende prosess.

Jeg har nylig hatt en gjennomgang av noen få andre plansaker i Akershus. Det har skjedd i forbindelse med en evaluering jeg har gjennomført av den norske forvaltningen av storsalamander. Det viser at før 2016 var det både vilje og forpliktelser i lovverket til å ta hensyn. Når samfunnsinteressene var store for en utbygging, fant man ofte gode løsninger i erstatningsdammer. Salamanderne er enkle sånn. Det er mulig å lage erstatningsområder når hus og hjem ryker og uten at det fører til tap av bestander.

Bildene jeg har fått tilsendt fra Notodden, sier meg at det for disse bestandene er "game over". Ynglelokalitetene deres er enten sprengt i filler eller det er bygd så tett inntil at leveområdet blir for lite. Så langt jeg kjenner til er det ingen planer om erstatningsdammer eller andre tiltak for å redde disse bestandene.

Med bakgrunn i den usikre statusen for storsalamanderen og den dokumenterte nedgangen i antall ynglelokaliteter i kulturlandskapet, fikk arten en egen handlingsplan i 2008. I løpet av de 10 årene som har gått, er det brukt over 10 millioner til ulike forvaltningstiltak. Det er anslått at det er gjennomført skjøtselstiltak i rundt 25 prosent av alle kulturlandskapsdammene. Handlingsplanen har helt klart bremset tapet av storsalamanderlokaliteter. Trolig er det reelle behovet fire til fem ganger så stort, om forvaltningen helt skulle greid å stoppe nedgangen i bestandene av storsalamander.

Nedgraderingen av storsalamanderen på rødlista har ført til at forvaltningen ikke lenger har tilgang til disse ekstra midlene til arbeidet med storsalamander. Hvis det også nå tas mindre hensyn ved arealbruksendringer, ser det riktig mørkt ut for salamanderen framover. Tapet av lokaliteter kommer til å øke.

En gårdsdam i Lier som er i ferd med å gro igjen. Bestanden av storsalamander er på under 40 individer og yngling er ikke registrert på over fem år. (Foto: Børre K. Dervo)

Nye mørke skyer dukker også opp i horisonten. Sist sommer oppdaget vi en ny sopp i noen av salamanderdammene i Akershus. Dette er en sopp som lever i huden til amfibier. Denne soppen har redusert og i enkelte tilfeller utryddet amfibiearter over hele verden. Det tenkte jeg at jeg skulle fortelle om neste gang.

Nå får det imidlertid være nok med dystre meldinger. Det er vår og salamanderne er i disse dager på veg ned til yngledammene. Det er dags å legge turen om dammen og se disse flotte dyrene. Nyt opplevelsene mens dere kan.

Powered by Labrador CMS