Siden jeg som rektor ved Universitetet i Bergen har fått æren av være den første gjestebloggeren hos forskning.no tenkte jeg at jeg ville dele noen betraktninger med dere om universitetsstudiet, og hvordan forskningsuniversiteter som vårt ser på forholdet mellom undervisning og forskning.

De som velger å studere ved forskningsuniversiteter som Universitetet i Bergen, kommer til en institusjon der forskningen er like viktig som undervisningen. Det betyr at studentene får nærkontakt med forskningen fra første studiedag og gjennom hele studieløpet. Foreleserne og veilederne er aktive forskere, en del helt i verdenstoppen innen sitt fag. Noen hevder at forskningsuniversitetet ikke prioriterer undervisningen høyt nok. Men jeg vil forsikre om at undervisning er en svært sentral del av virksomheten ved Universitetet i Bergen. Akkurat som god undervisning er basert på ny forskning, er gode studenter en forutsetning for fornyelse av forskningen

I løpet av studietiden vil studentene i økende grad bli involvert i forskningsmiljøene ved universitetet – ikke bare som mottakere av lærernes kunnskapsformidling, men som deltakere i kunnskapsutviklingen, sammen med lærerne. Betydningen av dette lærdomsfellesskapet understrekes i den opprinnelige latinske betegnelsen på universiteter - universitas magistrorum et scholarium, som, grovt oversatt, betyr samfunnet av studenter og lærere. Denne opprinnelige betydningen av ordet universitetet minner oss om vår historiske tradisjon og vårt felles verdigrunnlag. Sammenhengen mellom forskning og utdanning, og lærdomsfellesskapet mellom lærere og studenter, inngår i dette tradisjonelle verdigrunnlaget. 

Et annet grunnleggende trekk ved universitetet er at den faglige virksomheten skal være fri og kritisk. Ambisjonen må alltid være å utvide, og til og med sprenge, grensene for dagens eksisterende kunnskaper og etablerte sannheter. Lærerne ved universitetet inngår i verdensomspennende nettverk av forskere som daglig arbeider for å fornye kunnskapen og dermed forandre verden. Forskere ved Universitet i Bergen samarbeider med forskere i India og Australia, i Sør-Afrika og USA, i Frankrike og Nepal. Sammen bidrar de til å forandre verden. Sammen med lærerne kan studentene være med på dette.

De som forsker og studerer ved Universitetet i Bergen har mange gode historiske forbilder som inspirasjonskilder i sitt daglige arbeid. Ved Bergen Museum, som nå er en del av Universitetet i Bergen, var det 1870-årene en ung medisiner som het Armauer Hansen. Han ønsket å løse gåten om hvorfor mennesker fikk den alvorlige sykdommen som ble kalt spedalskhet. Han greide det - og ga dermed håp til tusener av spedalske over hele verden.

Omtrent på samme tid var en annen ung forsker ved Bergen Museum i gang med å planlegge en ekspedisjon til Grønland. Det var Fridtjof Nansen, som med sin virksomhet fikk stor betydning for både havforskning og polarforskning.

Noen år senere ble det vitenskapelige grunnlaget for moderne værvarsling utviklet av Vilhelm Bjerknes, som også var knyttet til Bergen Museum. Geologisk forskning ved Universitetet i Bergen var en avgjørende forutsetning for å finne og utvinne olje i Nordsjøen og la dermed grunnlaget for den ufattelige rikdommen som Norge har tilegnet seg. Og det var forskere i Bergen som fant noen av de første sikre tegn på at jordens klima er i ferd med å endre seg. Tankevekkende nok er dette en forandring som henger sammen med at motoren i vår tids sivilisasjon må brenne olje for å gå rundt.

Å være rektor for et lærested som Universitetet i Bergen er derfor en spennende og inspirerende jobb. Jeg ser hvordan studentene utvikler seg etter hvert som de formes av medstudenter, lærere, undervisningen, forskningen og bøkene ved universitetet. På samme måte ser jeg universitetets ansatte utvikle seg i møte med ny kunnskap, kolleger og ikke minst studenter. Samtidig vil omgivelsene rundt oss forandre seg i takt med at universitetene utvikler ny kunnskap og teknologi som blir en del av hverdagen. Ja, hele samfunnet og politikken forandrer seg etter hvert som vi får mer kunnskap om klimatrusler, miljøproblemer, sykdommer eller sosiale sammenhenger.

Kort sagt: Et forskningsuniversitet inngår i en langsiktig historisk lærdomstradisjon basert på grunnleggende akademiske verdier og er samtidig en av de aller viktigste institusjonene for fornyelse i samfunnet.