Kommer du på besøk til Universitetet i Bergen (UiB) kan du ikke unngå å legge merke til Bergen Museum. Midt i byen, på Nygårdshøyden, troner det storslåtte bygget fra 1865, omgitt av en rekke universitetsbygninger med historisk verdi.

Ved museet ligger Muséhagen, en av landets eldste og flotteste botaniske hager. I fronten av museet, på Muséplass, står grunnlovsfaren og stortingspresidenten Wilhelm Frimann Koren Christie på sokkel. Han vokter over museet og den akademiske tradisjonen i Bergen som han ved hjelp av bergensk dugnadsånd fikk grunnlagt i 1825, bare 14 år etter at Oslo fikk sitt universitet.

Dessverre fremstår ikke den monumentale hovedbygningen til museet i dag med den prakt den fortjener. Vi ønsker nå å få løftet fram det mest monumentale bygget i Bergen som en enda mer markert del av universitetet og norsk akademisk tradisjon.

Museumsbygningen, som likner Slottet på forsiden og Stortinget på baksiden, er ett av landets eldste og mest sentrale akademiske bygg. Med sin spennende, monumentale arkitektur understreker museumsbygningen de nære kontaktene til den europeiske universitetstradisjonen som ble utviklet i Norge og i Bergen fra begynnelsen av 1800-tallet.

Men kanskje viktigst av alt viser bygget på Nygårdshøyden at det norske universitetsprosjektet var nasjonalt også med tanke på geografi. Bergen ville ikke overlate akademia til Oslo alene.

Når Universitetet i Oslo nå får restaurert og rustet opp sine ærverdige bygg ved Karl Johans Gate til sitt 200 års jubileum i 2011, bør tiden være inne til også å redde Bergen Museum fra forfall. Det eldste universitetsbygget i Oslo slår Bergen i alder med vel ti år, men resten av byggene til UiO ved Karl Johans Gate er flere tiår yngre enn Bergen Museum.

Vi tenker oss en opprustning som går stegvis mot grunnlovsjubileet i 2014. Første steg er å døpe om Bergen Museum til Universitetsmuseet i Bergen. Den store plassen i front som er enden av paradegaten ned mot Bergen sentrum, Muséplass, ønsker vi å kalle Universitetsplassen. Slik vil vi markere at selv om Universitetet i Bergen formelt ble opprettet i 1946, så går den akademiske tradisjonen i Bergen helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.

Vi ser for oss å anlegge en stor festsal i nordfløyen av bygget, som vil huse doktorpromosjoner, konserter og konferanser. Dette vil bli hele byens storstue.

I tårnet på museet finner vi Tårnsalen, en opprinnelig fantastisk sal med gallerier i to høyder langs alle veggene og store vinduer mot byen. Den er nå lagerrom og i elendig forfatning. Her tenker vi oss en flerbrukssal etter modell fra det britiske underhuset, med disputaser og konferanser.

Museets samlinger, samlingsforvaltning og forskning flyttes til mer moderne og velegnede lokaler, nærmere fagmiljøene ved de relevante universitetsinstituttene. Dermed kan blant annet laboratoriene og kontorene i sørfløyen av museumsbygningen erstattes av nye og større arealer for publikumsutstillingene i museet.

Museet vil være like åpent og tilgjengelig som før, men vil kunne bli enda mer attraktivt, med enda større utstillingsarealer. I nederste etasje i den såkalte Rotunden, som er bygget etter modell av Stortinget, tenker vi oss byens vakreste restaurant, med åpning ut til Universitetshagen.

De totale oppussingskostnadene er grovt regnet til 400 millioner kroner. Stortinget må bevilge mye av disse midlene, for å ta vare på bygningen som en sentral del av det samlede nasjonale akademiske prosjektet.

Men vi tenker også å appellere til byens befolkning og næringsliv. Museet ble reist takket være dugnadsinnsats fra Bergens borgere. Med elementer av både Slottet og Stortinget viser bygningens arkitektur det dristige og ambisiøse med Bergens akademiske prosjekt. Vi tror denne dristigheten fremdeles er karakteristisk for bergenserne.

Vi vil derfor igjen kalle til dugnadsinnsats!