Fra bøyen, som ble beskrevet i forrige innlegg, går en overraskende tynn wire ned til ankeret på bunnen. Denne wiren har dog en bruddstyrke på 10 000 pund, eller 4500 kilo, så skinnet bedrar. 

I hver ende av wiren, er der kjetting som binder selve wiren fast til anker og bøye. Wire er sterk og fleksibel, men om en bøyer den, får man et svakt punkt. Kjettingen i hver ende tar dermed av for de sterke strekk-kreftene som oppstår, og beskytter wiren i det kritiske fallet ned mot bunnen etter at ankeret er sluppet.

Langs wiren kan det plasseres instrumenter, enten faste med jevne intervaller, eller automatiske profileringsroboter (kalt coastal moored profiler, CMP - mer om dette i et senere innlegg) som arbeider jevnt og trutt året gjennom, mens de går opp og ned langs hele wiren hver åttene time.

John Kemp leder rigg-teamet ombord, og har 33 års erfaring med plassering av måleutstyr på havets bunn:

Å måle havet: wire from Sindre Skrede on Vimeo.

Det er svært viktig at wiren er så stram og vertikal som mulig, spesielt dersom man benytter seg av CMP-instrumentet.

Været i dag har vært eksepsjonelt bra. Havet ligger som et speil, og de rolige dønningene vi hadde i morges er nå helt borte, og det er knapt en sky å se. Et enslig isfjell har ligget i horisonten i hele dag, og på ettermiddagen passerte en flokk hvaler et stykke nord for «Knorr».

Ferden går nå videre mot Grønland, og i morgen tidlig fortsetter arbeidet med å sette ut rigger som, når alle er ute, skal rekke over hele Danmarkstredet. Når alle riggene er ute, fortsetter «Knorr» så langt inn mot Grønlands kyst som mulig, for å ta CTD (konduktivitet, temperatur, tetthet)-målinger.