Spenningen er stor når bøyen bryter havoverflaten. Er alle instrumentene på plass? Har de fungert hele tiden?

Nesten et år har gått siden store mengder sofistikerte instrumenter ble sluppet overbord fra forskningsskipet RV «Knorr». De to siste dagene har forskerne ombord på RRS «James Clark Ross» hentet de samme instrumentene opp igjen fra havets dyp. Instrumentene har knapt tid til å tørke før forskerne kaster seg over dem: har de logget data hele året? Hva kan de fortelle oss om vannets tilstand, der nede under overflaten?

Vi befinner oss et sted midt mellom Island og Grønland. I havet øst for oss ligger fortsatt flere rigger vi skal hente opp, blant dem noen nederlandske, samt riggen Universitetet i Bergen har ansvaret for.

Når riggens posisjon nærmer seg, stiger spenningen ombord. Et slags ekkolodd låres over siden, og ved hjelp av en kontrollstasjon “pinges”
den akustiske utløseren til riggen. Hittil har man fått svar hver gang, men det kan skje at utløserne feiler, og riggen må forlates.

- Det er klart vi er spente når vi skal hente opp en rigg, sier Kjetil Våge fra UiB - “nestkommanderende” forsker ombord.

- Vi håper jo så klart at alle instrumentene skal ha fungert gjennom hele året, og det er alltid spennende å se om alt kommer opp igjen.

Riggene som er satt ut består av et anker nederst. Fra ankeret går det en lang wire helt opp til en stor bøye, som er plassert omtrent 100 meter under havoverflaten. Langs wiren henger det flere forskjellige instrumenter som måler temperatur, saltinnhold og vannets hastighet.

- Det som virkelig er nervepirrende nå er å se om instrumentene faktisk har logget data, sier Robert Pickart - sjef for ekspedisjonen.

Pickart har grunn til å være nervøs. Der både nederlendere, nordmenn og islendinger har valgt mer tradisjonelle instrumenter som henger med bestemte intervaller langs wiren, har Pickart lagt alle eggene i èn kurv: han benytter en såkalt CMP på sine rigger.

En Costal Moored Profiler, som det heter, er en robot hvis instrumenter måler trykk, temperatur og saltinnhold. Roboten vandrer opp og ned langs wiren tre ganger i døgnet. Slik kan forskerne få et komplett bilde av hele vannsøylen, fremfor kun punktvis nedover slik man får med tradisjonelle instrumenter.

- Men hvis robotene feiler står jeg igjen uten noe annet enn hastighetsdata fra ADCP-ene, sier Pickart.

Hastighetsdata er interessant nok i seg selv, men for å få hele bildet av havstrømmen, må man også kjenne vannets egenskaper.

- Havstrømmene vi er på jakt etter kjennetegnes av svært kaldt havvann med høy konsentrasjon av salt. Når vi kombinerer hastighetsdata med temperatur og saltinnhold, kan vi med sikkerhet si hvilken havstrøm vi har målt, forklarer Pickart.

RRS «James Clark Ross» arbeider seg sakte men sikkert videre mot kysten av Grønland. I skrivende stund er vi omtrent 150 kilometer fra de forrevne fjellene som danner østkysten av Grønland.