Vi nærmer oss halvveis i toktet. Data fra måleinstrumentene prosesseres underveis, og ruten videre baseres i stor grad på det forskerne finner ut etter hvert. Allerede nå ser forskerne store forskjeller fra tidligere målinger.

— Sammenligner vi med målinger fra toktet i fjor, ser vi en mye større utbredelse av ferskvann, forteller Kjetil Våge, forsker ved Universitetet i Bergen.

— Vi kan ikke si at dette er en “ny” tilstand for området, det er mer sannsynlig at det er en variasjon fra normalen.

Problemet er at vi ikke helt vet hva “normalen” er, sier Våge.

Det finnes en begrenset mengde målinger av havet i området fra så langt tilbake som tidlig på 1900-tallet. For å gå inn i området, dog, må man ha et skip som tåler is, og det har ikke alltid vært tilfelle opp gjennom årene. Det er derfor først i de senere årene at man har kunnet foreta målinger langs kysten av Grønland. Faktisk er dette den første ekspedisjonen som skal foreta målinger av noe omfang nordover langs denne kysten.

Østgrønlandsstrømmen, som normalt renner sørover langs den øverste delen av den grønlandske kontinentalsokkelen, består av relativt ferskt, kaldt vann. Det forskerne nå ser er en større utbredelse av dette ferske
vannet: i stedet for at det holder seg med strømmen, relativt nært kysten, viser målingene at et stort “lokk” av ferskt vann som strekker seg langt østover og sørover mot Island. Dette kan føre til kaldere vintre i området.

— Et slikt lag av ferskvann nær overflaten vil kunne forhindre konveksjon. Om overflatevannet er ferskt nok, vil det kunne fryse når vinteren setter inn, sier Våge.

Vann med høyere saltinnhold vil ikke fryse, kun bli kaldere og synke mot havbunnen. For at ferskvannet forskerne nå måler skulle kunne bli et problem, må vannmassene nå de indre delene av Grønlands- og Islandsbassengene. Det er hovedsaklig her at varmevekslingen mellom hav og atmosfære finner sted. Om ferskvannet frøs til is, ville det ha hindret denne konveksjonen.

— Dette skjedde et par vintre på 60-tallet: isen lå da langt øst- og sørover, helt ned mot kysten av Island. Dette førte til et par svært kalde vintre på Island, sier Våge.

Om det er noe lignende som skjer nå, er derimot vanskelig å si - det kommer an på utbredelsen og varigheten av ferskvannslokket. Forskerne har dog ikke nok målinger til å kunne si noe om noen av delene. 

Mens Robert Pickart, leder for ekspedisjonen, i fjor fortalte at målingene som ble foretatt langt på vei stemte med hypotesene de hadde hatt før toktet, kan det se ut til at bildet er enda mer komplekst. Siden forskerne ikke vet hva som kan kalles normalt og stabilt i området, er det vanskelig å si noe om disse forholdene har noen konsekvenser av betydning for havsirkulasjonen i området

Kartet nedenfor viser hvilke CTD-stasjoner som har blitt gjennomført foreløpig.

Hver prikk representerer en “stasjon”, hvor CTD-rosetten, med mange ulike instrumenter ombord, har blitt låret over siden av skipet og helt ned til bunnen. Målet er å gjennomføre så mange slike målinger som mulig, nordover langs kysten av Grønland.

— Jeg kjenner ikke til at noen har gjennomført så omfattende målinger over så kort tid i dette området, sier Pickart.

— Vår forståelse av sirkulasjonen i området er definitivt ikke god nok, og for å forstå den bedre er nøyaktige målinger over lang tid helt essensielt, sier han.