Isknuser
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
— Hun er et isforsterket skip, og ikke en isbryter, sier kaptein Graham Chapman.
— Vi kan knuse små isflak og dytte unna de litt større, men å brøyte oss vei gjennom tykk is er ikke noe hun er bygget for, sier han.
Sammen med tre andre navigatører sørger han for trygg seilas gjennom feltet av is ekspedisjonen for tiden befinner seg i. Hastigheten er redusert betraktelig. Er det sjanse for å treffe is går ikke RRS «James Clark Ross» fortere enn 1-2 knop.
Det har gått bra så langt. CTD-snittet forskerne ønsket å gjennomføre ble ferdigstilt i ettermiddag, og selv om neste snitt ikke er så langt unna, vil det ta lang tid å finne veien ut av isen igjen.
Imens har forskere og mannskap kunnet glede seg over en solrik dag med utsikt både mot kysten av Grønland, hvilende sel på isflakene rundt oss
- og til og med to isbjørner.
— Isen forsinker oss kraftig, siden vi må gå sakte; på den annen side har vi, siden vi er ombord på dette skipet, muligheten til å seile inn hit. Det er det ikke mange andre ekspedisjoner som har gjort, så det finnes få målinger fra i dette området, sier ekspedisjonens leder Robert Pickart.
— I tillegg foretar vi målinger med høy oppløsning - altså med kort avstand mellom hver CTD-stasjon, sier han.
Høy oppløsning er viktig for å få med detaljene i hva som foregår i havet. Så langt har forskerne funnet at Østgrønlandstrømmen, som er strømmen ekspedisjonen nå fokuserer på, er uryddig;
— Det er ingen “pen” havstrøm: vi måler mange vivler, sidestrømmer og avstikkere, sier Pickart.
En nøyere analyse vil naturligvis være en del av det enorme etterarbeidet etter at ekspedisjonen har kommet vel i havn. Det arbeidet kan ta flere måneder - og data fra ekspedisjonen kommer sannsynligvis til å bli studert og brukt i analyser i flere år.
Foreløpig, dog, holder RRS «James Clark Ross» en høyst ustø kurs i omtrentlig retning vestover. Siden navigatørene må unngå de største isflakene, blir det mye siksak for å komme dit vi skal. Det rister godt i skipet når vi først treffer et isflak, og det går et drønn gjennom skroget når de største isklumpene knuses under baugen.
Målet nå er å komme ut av isfeltet, og gå nordover til neste CTD-snitt, som vil bringe ekspedisjonen inn igjen i isen.
