Isknuser

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ekspedisjonen befinner seg for tiden i et isfelt som strekker seg langt ut fra kysten av Grønland. Dette fører til forsinkelser, men muligheten til å operere i isen er en stor fordel for forskerne (Foto: Sindre Skrede)

— Hun er et isforsterket skip, og ikke en isbryter, sier kaptein Graham Chapman.

— Vi kan knuse små isflak og dytte unna de litt større, men å brøyte oss vei gjennom tykk is er ikke noe hun er bygget for, sier han.

Sammen med tre andre navigatører sørger han for trygg seilas gjennom feltet av is ekspedisjonen for tiden befinner seg i. Hastigheten er redusert betraktelig. Er det sjanse for å treffe is går ikke RRS «James Clark Ross» fortere enn 1-2 knop.

Selv om han har 20 års erfaring på sjøen, er is noe nytt for 2. styrmann Piers Munoz Alvarez. —Det krever trening å vite hvilke isflak vi kan trenge gjennom, og hvilke vi må svinge utenom - men det er gruelig moro å finne en rute gjennom dette landskapet, sier han. (Foto: Sindre Skrede)

Det har gått bra så langt. CTD-snittet forskerne ønsket å gjennomføre ble ferdigstilt i ettermiddag, og selv om neste snitt ikke er så langt unna, vil det ta lang tid å finne veien ut av isen igjen.

Ekspedisjonen får iskart fra Norsk Meteorologisk Institutt og diverse andre kilder: dette er informasjon som blir studert nøye. (Foto: (Illustrasjon: Met.no))

Imens har forskere og mannskap kunnet glede seg over en solrik dag med utsikt både mot kysten av Grønland, hvilende sel på isflakene rundt oss

- og til og med to isbjørner.

I morges ble det observert isbjørn fra broen, og dekket var snart fullt av skuelystne. Like før middag ble denne isbjørnen observert et stykke bak skipet. (Foto: Sindre Skrede)

— Isen forsinker oss kraftig, siden vi må gå sakte; på den annen side har vi, siden vi er ombord på dette skipet, muligheten til å seile inn hit. Det er det ikke mange andre ekspedisjoner som har gjort, så det finnes få målinger fra i dette området, sier ekspedisjonens leder Robert Pickart.

CTD-målinger foretatt i isen er ekstra kompliserte, siden et eneste isflak kan kutte wiren som forbinder instrumentpakken med skipet. Siden isfeltet er i stadig bevegelse, må skipets navigasjonsoffiserer passe på å la skipet gå med samme hastighet som isen. I noen tilfeller har skipet måtte gå med tre knops hastighet for å unngå problemer. (Foto: Sindre Skrede)

— I tillegg foretar vi målinger med høy oppløsning - altså med kort avstand mellom hver CTD-stasjon, sier han.

Høy oppløsning er viktig for å få med detaljene i hva som foregår i havet. Så langt har forskerne funnet at Østgrønlandstrømmen, som er strømmen ekspedisjonen nå fokuserer på, er uryddig;

— Det er ingen “pen” havstrøm: vi måler mange vivler, sidestrømmer og avstikkere, sier Pickart.

En nøyere analyse vil naturligvis være en del av det enorme etterarbeidet etter at ekspedisjonen har kommet vel i havn. Det arbeidet kan ta flere måneder - og data fra ekspedisjonen kommer sannsynligvis til å bli studert og brukt i analyser i flere år.

Selv om skipets navigasjonsoffiserer prøver å unngå det, må de noen ganger brøyte seg gjennom isflak, fremfor rundt. Ideen bak baugens design er at isflakene skal knuses i mindre biter, og drive ned langs siden av skroget. (Foto: Sindre Skrede)

Foreløpig, dog, holder RRS «James Clark Ross» en høyst ustø kurs i omtrentlig retning vestover. Siden navigatørene må unngå de største isflakene, blir det mye siksak for å komme dit vi skal. Det rister godt i skipet når vi først treffer et isflak, og det går et drønn gjennom skroget når de største isklumpene knuses under baugen.

Målet nå er å komme ut av isfeltet, og gå nordover til neste CTD-snitt, som vil bringe ekspedisjonen inn igjen i isen.

Is er ikke bare is. Det er forskjell på sjøis, ferskvannsis, flerårig is og is fra i år. I tillegg kommer tykkelse og grad av perforering og et vell av andre egenskaper. Alt dette må navigatørene vurdere før de enten seiler rundt eller forsøker å bryte gjennom et isflak (Foto: Sindre Skrede)

Txt: Isen varierer fra uskyldige isklumper mindre enn en kvadratmeter til store isflak med grunnflate som et hus, lik det i forgrunnen. I bakgrunnen sees kysten av Grønland - skjønt opp-ned, som en luftspeiling. (Foto: Sindre Skrede)

 

Powered by Labrador CMS