Kartlegger havstrømmer i Islandshavet

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag ettermiddag, 27. juli, legger forskningsskipet RV James Clark Ross ut fra Reykjavik, Island. Med kurs mot Grønland og Danmarkstredet, skal mannskapet og forskerne ombord hente opp rigger med oseanografiske måleinstrumenter som ble satt ut på en ekspedisjon i fjor.

Oseanografi er læren om havets fysiske egenskaper: det vil si havstrømmer, temperatur, saltinnhold og så videre - en vitenskap hvor flere nordmenn, så som Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup, er kjente pionerer.

RS James Clark Ross ved kai i Reykjavik. Skipet forlater havn litt senere i dag, og setter kursen mot Danmarkstredet. Foto: (Foto: Sindre Skrede)

Hvis alt har gått som planlagt, og instrumentene har virket som de skal, kan forskerne hente ut verdifulle data om havstrømmer i området nordvest for Island. Målingene som er foretatt er de mest omfattende hittil i dette området. Meningen har vært å få en oversikt over hvilke, og hvor store, havstrømmer som går gjennom Danmarksstredet mellom Island og Grønland.

Kasser med reservebøyer er blant utstyret som er lastet på skipet. Den første delen av toktet vil gå med til riggarbeid i Danmarkstredet. Foto: (Foto: Sindre Skrede)

Ekspedisjonen i fjor bekreftet eksistensen av en nyoppdaget havstrøm, nemlig Nordislandjeten. Dog det er først nå - etter kontinuerlige målinger gjennom et helt år - at forskerne kan si noe om strømmen er “aktiv” hele året eller ikke.

Etter å ha lest av data og byttet batterier, skal måleinstrumentene plasseres tilbake i sjøen. Ekspedisjonen vil så fortsette på del to av toktet, som vil bringe skipet nordover langs østkysten av Grønland, mot Jan Mayen, og videre mot Longyearbyen hvor ekspedisjonen avsluttes i slutten av august.

I denne perioden vil målinger av havet gjennomføres fra skipet. Resultatene av disse målingene er tilgjengelige med èn gang, og gjør det mulig for forskerne å legge opp en rute for ekspedisjonen basert på hva man observerer.

James Clark Ross er primært bygget som et logistikkfartøy for britiske forskningsstasjoner i Antarktis. Hun er en stor isbryter, og lasterommet forut kan romme store mengder forsyninger. Foto: (Foto: Sindre Skrede)

Ekspedisjonen består av forskere og studenter fra Universitetet i Bergen, det islandske havforskningsinstituttet, det nederlandske havforskningsinstituttet samt Woods Hole Oceanographic Institution, USA.

Med et mannskap på rundt 25 personer og like mange forskere, trengs det mye mat for å holde ekspedisjonen i gang i fem uker. Foto: (Foto: Sindre Skrede)

Mens vi i går delte havnepir med en dansk fregatt, seilte det nederlandske forskningsskipet «Pelagia» inn til Reykjavik i dag tidlig. Veien var kort for forskerne fra «James Clark Ross» over kaien til «Pelagia» - oseanografimiljøet er ikke så stort, og selv om ikke alle kjenner hverandre personlig, vet man i alle fall om hverandre.

Det nederlandske forskningsskipet «Pelagia» kom inn til Reykjavik i morges. Til venstre ligger «James Clark Ross». Foto: (Foto: Sindre Skrede)

De nederlandske forskerne som er ombord på «James Clark Ross» i samtale med de nederlandske forskerne ombord på «Pelagia». Foto: (Foto: Sindre Skrede)

Undertegnede er med på toktet som journalist, og vil oppdatere denne bloggen underveis, så langt tilgangen til internett ombord tillater. For tiden er nettforbindelsen på skipet nede, men vi håper den kommer opp etter hvert.

Ønsker du å lese om fjorårets ekspedisjon, kan du lese de eldre innleggene på denne bloggen.

Powered by Labrador CMS