«Knorr», mannskap og forskere tok lørdagen fri, og tilbrakte dagen i fjordene på Færøyene.

Med lange arbeidsdager, over 300 gjennomførte CTD-målinger og intensivt arbeid i over fire uker, tok mannskap, skip og forskere mer eller mindre fri lørdag 17. september. De siste CTD-målingene ble foretatt tidlig på morgenkvisten, og i nitiden dukket Færøyene opp i horisonten.

«Knorr» satte kursen inn Kalsøyarfjør∂ur, rundet neset sør på Kalsoy, og la seg til (ved hjelp av det dynamiske posisjoneringssystemet beskrevet tidligere) utenfor byen Fuglafjør∂ur. (Se her for kart.)

Færøyene har rundt 50 000 innbyggere, og er formelt underlagt Danmark. Øyene har såkalt indre selvstyre, og har dermed en viss grad av handlefrihet og rett til å definere egen politikk. Færøyene er blant annet ikke medlem av EU, selv om Danmark er det.

Det er 18 øyer i øygruppen. Alle unntatt én er bebodd. Bebyggelsen er med andre ord rimelig spredt, selv om en stor del av innbyggerne (17 000) bor i Tórshavn.

Fuglafjørður er det største tettstedet på Eysturoy, som er den nest største øyen. I Fuglafjørður bor det rundt 1500 mennesker, og innbyggerne er i stor grad, som andre steder på Færøyene, engasjert i fiske eller jordbruk.

Straks «Knorr» lå i posisjon - vel utenfor rekkevidde av de ekstremt sterke (opp til 11 knop - 20 km/t) tidevannsstrømmene som kan oppstå mellom øyene - ble både lettbåten og redningsbåten låret.

Å øve på låring og håndtering av redningsbåt, er noe mannskapet må gjennom et visst antall ganger årlig, og bensinen «Knorr» har med om bord, må heller ikke bli for gammel før den brukes opp, i følge maskinisten ombord som har ansvar for lettbåtene. 

Både mannskap og forskere fikk derfor muligheten til å bli med på turer med lettbåt rundt i Leirviksfjør∂ur.

- Trenger jeg virkelig å svare på det? sier sjefsforsker Robert Pickart, på spørsmål om hvorfor ekspedisjonen “sløser bort” en hel dag i fjordene rundt Færøyene.

- Når vi har et tokt som varer så lenge som dette, hvor folk jobber både 12 og 14 timer hver dag, er vi nødt til å ha noen avbrekk. For noen dager siden nådde vi et bunnpunkt hva motivasjon angår. Men nå… vel. Se deg rundt —

Han stopper. Det er ikke nødvendig å si noe mer. Bak ham passerer det 882 meter høye Slættatindur, farget rosa, rødt og orange av solnedgangen i vest, foran baugen på «Knorr». Dekket er fullt av mannskap på frivakt, og forskere som hadde hatt fri mer eller mindre hele dagen. Det er smil å se overalt, stemningen er avslappet.

Selv om det koster mellom 30 og 40 000 dollar (mellom 160 og 230 000 kroner) hver dag å drifte «Knorr», hjelper det lite å ha et forskningsskip til disposisjon i fem uker, uten et motivert og uthvilt mannskap.

«Knorr» seiler et stykke sørover langs vestkysten av Stremoy, før kursen legges nordvestover igjen, mot de to siste seksjonene med CTD-stasjoner som skal gjennomføres på toktet.