Ekspedisjonen har kommet et stykke videre siden sist: vi har forlatt Island, og har allerede fisket opp èn rigg med måleutstyr. I tillegg er det foretatt oseanografiske målinger direkte fra skipet, helt fra kysten av Island og langs en linje som skal ende ved Grønland.

RRS «James Clark Ross» er forskningsskip bygget for British Antarctic Survey, som et forsynings- og logistikkskip for britiske baser i Antarktis. Hun er også utstyrt med det som trengs for oseanografiske undersøkelser, og tilbringer ofte sommermånedene på den nordlige halvkule, siden det uansett er komplisert å nå Antarktis mens det er vinter på den sørlige halvkule.

Skipet er oppkalt etter den britiske admiral Sir James Clark Ross. Hun er isforsterket (britene kaller henne ikke en isbryter, kun et “isforsterket skip”), og kan bryte gjennom en meter tykk “fersk” is med to knops hastighet. Hun har ellers en marsjfart på rundt 11 knop.

Forskningsskipet har ellers to forholdsvis små thrustere (en akter, en forut) og en propell montert på fast aksling akterut. På tross av få muligheter til å bevege noen av delene, har skipet et dynamisk posisjoneringssystem og kan holde sin egen posisjon med ganske god nøyaktighet, spesielt dersom baugen legges opp mot vinden.

Ekspedisjonen skal rett nok tilbringe de første ti dagene av toktet i relativt isfritt farvann like nordvest for Island, men kommer til å trenge isbryteregenskapene etter hvert.

 - Jeg har slitt litt med å overbevise både skipets eiere og de som finansierer ekspedisjonen at vi trengte en isbryter, sier Robert Pickart, som er sjef for toktet.

Etter at diverse rigger med måleutstyr er hentet inn, er målet å seile nordover langs østkysten av Grønland - kanskje så langt som 80º nord. Da kommer vi garantert til å treffe på is i slike mengder at vi må brøyte oss frem.

 - Selv om vi skal tilbringe de første ti dagene med å ta opp og sette ut rigger med måleutstyr i isfritt farvann, skal vi etter hvert jobbe oss nordover, og kommer garantert til å møte på is, sier han.

Hele denne siste delen av toktet vil gå med til CTD-målinger langs en havstrøm som kalles Østgrønlandstrømmen.

En CTD er et instrument som måler vannets egenskaper på forskjellige dyp. CTD står for Conductivity, Temperature, Depth, og er egentlig en stålramme med plass til flere forskjellige instrumenter. CTDen låres over siden av skipet, og helt ned til havbunnen.

Underveis måler instrumentene vannets evne til å lede strøm (konduktivitet), som gir et svar på vannets saltinnhold. Sammen med saltinnhold gir temperatur et mål på vannets tetthet. Dybden måles ved hjelp av en trykkmåler. I tillegg måles vannets hastighet gjennom hele vannsøylen ved hjelp av en ADCP - et akustisk instrument som utnytter dopplereffekten - samt vannets oksygeninnhold.

CTD-rammen har også festet såkalte niskin-flasker til seg. Dette er beholdere som gjør det mulig å ta vannprøver på forskjellige dyp. Vannprøvene analyseres ombord på skipet, og brukes til å kalibrere instrumentene på CTD-rammen, og da især vannets oksygen- og saltinnhold.

Vi seiler nå i tett tåke, med ca 30 meter sikt. Står man på akterdekket av skipet kan man ikke se baugen, og ei heller mesteparten av overbygget. I går ble det observert både knølhval og et par isfjell, men ellers er det lite aktivitet på dekk foreløpig.