6. august seilte RRS «James Clark Ross» inn til Siglufjörður, omtrent midt på nordkysten av Island. Etter nærmere ti dager er nå alle instrumentrigger tatt opp, og mange er også satt tilbake igjen for enda et års tjeneste.

Ekspedisjonen la derfor til kai i Siglufjörður for å slippe av riggteknikere, og for å losse store mengder utstyr som ellers ville tatt opp plass på akterdekket; bøyer, instrumenter, wire, vinsjer og generatorer.

Noen reservedeler ble også levert, både til skipet og forskerne ombord: selv om instrumenter er testet på land, og en ofte kommer langt med improvisasjon, har det vært nødvendig å bestille noen reservedeler til et par instrumenter ombord.

Etter hver CTD-stasjon, tar forskerne vannprøver som brukes til å kalibrere de forskjellige instrumentene og målingene CTD-rosetten foretar på sin ferd gjennom dypet. Til denne kalibreringen kreves instrumenter med høy nøyaktighet.

Ombord finnes det nå et instrument for å måle saltinnhold, og et annet for å måle oksygeninnhold. Sistnevnte instrument baserer seg på gjennomlysing av sjøvannet ved hjelp av ultrafiolett lys. Den ultrafiolette pæren var røket, og en ny ble plukket opp i Siglufjord. Håpet er nå at det er det eneste som var galt med instrumentet.

Siden lossing og lasting av varer kom til å ta noen timer, ble det gitt landlov fra klokken 0900 til 1430. De blant mannskapet som hadde fri, og hele forskerflokken, nyttet tiden til å utforske byen eller fjellene rundt: nasjonal ferie på Island betød at det som var av butikker og kaféer i byen for det meste var stengt, men et lite bakeri i hovedgaten økte nok omsetningen betraktelig denne dagen.

I Siglufjörður var det tidligere flere sildoljefabrikker. Disse er i dag nedlagt - noen har sågar blitt feiet på sjøen av snøras opp gjennom årene. Byen har i dag et museum for å vise sildefiskets historie, og har også en egen sildefestival.

RRS «James Clark Ross» la fra kai klokken 1500 lokal tid. Før kursen ble satt mot åpent hav, dog, ble både styrbord livbåt og MOB-båten testet. Sistnevnte er en såkalt “man overboard boat”, som skal kunne låres hurtig dersom noen eller noe faller overbord. Det er krav om at slikt utstyr skal testes med jevne mellomrom. Låring av livbåt kan være en farlig affære, og som skipets offiserer uttrykker det: en livbåt er kun laget for å holde kropp og sjel samlet frem til redningen kommer. Båtene er definitivt ikke laget for komfort, men for overlevelse.

Etter noen runder på sjøen med både MOB og livbåt, bar det ut på havet igjen. Vi er nå underveis langs en CTD-seksjon som vil ende like sør for Scoresbysundet, Grønland.