Etter 300 CTD-stasjoner, 10 dager med riggarbeid, 14 breddegrader, 6-7 isbjørner og 30 dager på havet ankom RRS «James Clark Ross» Longyearbyen søndag 26. august. Fire timer langs kaien var alt «James Clark Ross» fikk, før skipet seilte videre mot England, og siden Fredrikshavn for overhaling i tørrdokk. På disse fire timene ble bøyer, instrumenter og bagasje losset av, og vi 24 forskere og passasjerer fikk komme i land.

Havnen i Longyearbyen er liten, men travel. Selv om «James Clark Ross» ankom Longyearbyen i morgentimene søndag, måtte skipet pent vente til klokken tre om ettermiddagen før havnen var ledig. Det norske forskningsskipet «Håkon Mosby» lå også i Adventfjorden og ventet på tur, sammen med en liten flåte frakteskuter, cruiseskip og private fartøyer. Det finnes én betongkai, samt en eldre kai som tidligere ble brukt til kulltransport, men hvor det i dag kun er passasjertrafikk.

Longyearbyen er bygget på kull, og ble grunnlagt nettopp som en gruveby av John Longyear i 1906. De norske kullgruvene som fremdeles er i drift på Svalbard, befinner seg utenfor Longyearbyen; restene av gruvedrift er dog fremdeles godt synlige i sentrum av byen. Mest iøyenfallende er kanskje taubanene som tidligere ble brukt til å frakte kull fra gruvene og ned til kaianleggene for utskiping. I dag er Gruve 7, et stykke fra flyplassen ytterst i Adventfjorden, og Sveagruven fortsatt i drift, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS har 350 ansatte.

— Jeg er svært fornøyd med det vi har fått til, og vi sitter på store mengder data vi ser er svært interessant, sier Robert Pickart, leder for ekspedisjonen.

— Vi har foretatt de mest nøyaktige målingene med høyest oppløsning som noen gang er foretatt i dette området, og kan derfor få med oss detaljer som ingen andre har kunnet måle. Det har vi oppnådd gjennom en kombinasjon av rett type skip, profesjonelle mennesker til å drifte skipet, og flaks med tanke på is- og værforhold, sier han.

På spørsmål om ekspedisjonen har funnet noe nytt, er han litt tilbakeholden - slik forskere gjerne er.

— Vi ser jo ting som er annerledes enn det vi har forestilt oss, og som kanskje går i mot anerkjente teorier, men jeg vil være forsiktig med å si noe bastant før vi har fått analysert alt det instrumentene kan fortelle oss, sier han.

Det er ikke uvanlig at det skrives mastergrader eller dotorgrader om én bestemt rigg, eller én bestemt seksjon med CTD-målinger. Å se hele ekspedisjonens målinger i sammenheng, som et bilde over havsirkulasjonen i området, er naturligvis interessant, spesielt dersom man kan koble dem med historiske data og se endringer over tid. 

Sistnevnte problemstilling synes aktualisert etter de nylig publiserte forskningsresultatene som viser at Golfstrømmens betydning kan være overdrevet - se artikkel i Aftenposten 29. august 2012.

JCR267, som var toktets offisielle betegnelse, er kan hende over, men etterarbeidet vil nok pågå i mange år fremover.