Bymåker, til glede for noen, bekymring for andre

Svein-Håkon Lorentsen med en lomvi. (Foto: NINA)
Svein-Håkon Lorentsen med en lomvi. (Foto: NINA)

Skrevet av Svein-Håkon Lorentsen seniorforsker, NINA – Sjøfuglforsker. - Jeg har min kontorplass på NINA i Trondheim og min nøkkellokalitet er Sklinna en liten øygruppe i havet utenfor Vikna i Nord-Trøndelag. Forskningsinteressene mine er økologi og adferd hos sjøfugl. Jeg er spesielt interessert i hvilke faktorer det er som styrer bestandsendringer, samt hvordan sjøfugl utnytter de marine kystøkosystemene.

Favoritt-sjøfugl: Toppskarv.​

«Jeg hater måker…» er en kjent strofe i en sang av Odd Børretzen som ofte høres på radio nå om sommeren. Hadde man tatt seg tid til å lytte til teksten hadde man kanskje også hørt denne strofen «Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på himmelen som hvitt papir, eller flyter stille på det blanke vann og likner vakre badedyr av plastic, da er de en naturlig del av sommerens bilde og man tenker ikke mye på dem, hverken med hat eller kjærlighet,…».

Det er ingen grunn til å hate måker. Jeg skal prøve å forklare hvorfor her.

Måkene, fiskerens beste venn

I tidligere tider, før elektroniske hjelpemidler hjalp fiskerne å finne fram til fiskefeltene, ble måkene ofte brukt som veivisere. Store ansamlinger av måker som fløy i en bestemt retning, eller samlet seg i flokk over havet, ga fiskerne beskjed om hvor man kunne fange fisk. Som takk fikk måkene fiskeslo, spesielt innvollene og levra stod høyt i kurs. For den som kan lese måkenes adferd kan man ennå få hjelp til å finne ansamlinger med fisk. Måkene kjenner havet, de har full oversikt over hvor fiskestimene kommer opp i de øvre vannmassene, og de roper ut «her er det mat, her er det mat, kom og hent» til sine artsfrender.

​Hettemåker og fiskemåker på jakt etter en sjokoladekakebit som ble kastet ut. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)
​Hettemåker og fiskemåker på jakt etter en sjokoladekakebit som ble kastet ut. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)

Måkene forsvinner fra kysten, og øker i byene

Selv om måkene er spesialister på å finne fisk, er mange av artene i tilbakegang på kysten. Fiskebestandene har nok blitt mindre, men samtidig, og kanskje like viktig, er det at de ikke får være i fred på de tradisjonelle hekkeplassene på holmer og skjær. Spesielt mink, men også en økende havørnbestand og forstyrrelser fra folk må ta sin del av skylden for at måkebestandene avtar. To av de tidligere vanligste artene, fiskemåke og krykkje står nå på den nasjonale rødlista. I tillegg har hekkebestanden av den nordlige sildemåka gått kraftig tilbake. Men, siden den sørlige sildemåka har en livskraftig bestand, er arten ikke ført opp på rødlista.

Mens måkene avtar langs kysten øker de i byer og tettbygde strøk. Dette gjelder spesielt fiskemåke, men man kan også finne krykkje, gråmåke og sildemåke i større mengder nå enn tidligere. Det at måker finnes i innlandet er imidlertid ikke, som mange tror, et nytt fenomen. Det finnes nedtegnelser fra 1700-tallet om at måker forekom relativt vanlig ved fiskevann i enkelte fjellområder.

Fiskemåken er en av de vanligste måkeartene i byer og tettbygde strøk. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)
Fiskemåken er en av de vanligste måkeartene i byer og tettbygde strøk. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)

For måkene er byer og tettsteder på mange måter et ideelt leveområde. For det første danner hustak naturlige øyer der de kan hekke i fred for de fleste predatorene som finnes på kysten. For det andre bor de rett i matfatet. Her er det rikelig tilgang på mat. Måkene er altetende og spiser det meste de kan finne, deriblant matrester som hamburgere, kebab og pizzabiter som folk kaster på gata. På mange måter kan man si at måkene er flygende renholdsarbeidere. Man kan lett tenke seg at alternativet til måker hadde vært en mye større bestand av rotter enn det som allerede finnes i de fleste byer og tettbygde strøk. Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker - men som sjøfuglforsker er jeg kanskje forutinntatt?

Krykkjene slår seg ofte til på naturlige utspring når den hekker på hus. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)
Krykkjene slår seg ofte til på naturlige utspring når den hekker på hus. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)

Plager måkene deg?

Mange jeg kjenner har et godt forhold til måker ved kysten. De setter pris på det livet måkene skaper, mater de gjerne med fiskeavfall og bruker de for å finne stimer med sei eller makrell. Hvorfor er måker i byer et problem for de samme personene? Man skulle tro at støyen fra biltrafikk og naboens stereoanlegg skulle være vel så irriterende som skriket fra måker? Jeg kan ikke forklare hvorfor det er slik, men skal prøve å gi noen generelle råd. For det første kan man fjerne måkereir på taket, men dette må skje før de har lagt egg. Når de har startet å hekke er de automatisk fredet, og man kan bli straffet hvis de fjernes. Mer informasjon om dette kan man finne her, ved å kontakte fylkesmannens miljøvernavdeling der man bor, eller Miljødirektoratet. Det er mange som elsker måker og liker å mate de. Det er imidlertid viktig å tenke på at ens egen adferd ikke skal gjøre at andre blir måkehatere. Du finner en del tips med hensyn til måkemating her, men det viktigste tipset er at man aldri lærer måkene til å ta mat fra hånda. Da er det stor sannsynlighet for at det er soft-isen eller hot-dog’en til ei lita jente på bytur som er det neste byttet. Slik skaper man nye måkehatere.

Måkeunger er da ganske søte. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)
Måkeunger er da ganske søte. (Foto: Svein-Håkon Lorentsen)