Skrevet av Arne Follestad, forsker, NINA

-Jeg har min kontorplass på NINA-bygget i Trondheim, men i mine studier av grågås kan jeg farte land og strand rundt. Jeg er interessert i økologi og atferd hos fugler, og har ved siden av de mer typiske sjøfuglene i mange år også interessert meg for grågåsas liv og laden. Den har vist seg svært så tilpasningsdyktige til menneskers aktiviteter, noe som medfører store utfordringer for både bonde, jeger - og forsker!

Favorittfugl: Grågåsa.

Kystnær fugl

Grågåsa skiller seg fra mange andre sjøfugler ved at den ikke spiser fisk eller andre marine dyr. Den er en av våre få rene vegetarianere.

Helt fra jeg begynte å jobbe litt med grågåsa på 1980-tallet, har den fasinert meg med sin evne til stadig å overraske. Barnelærdommen tilsa at grågåsa på mange måter var en tradisjonsbærer, omtrent som lunden sies å være det på Lovunden. Og var dum som, ja, ei gås. Som for eksempel kunne skremmes med et enkelt fugleskremsel på marka. Men gjennom mange års «samliv» har jeg gang på gang opplevd å ta feil.

Grågåsa er nok en art mange ikke ser på som en typisk sjøfugl. Men i hekketida og i fjærfellingsperioden midtsommers, da den skifter alle de store vingefjærene samtidig og ikke kan fly i 3-4 uker, holder den seg for det meste langs kysten, ofte i store og tette flokker helt ytterst på kysten, der den kan være noenlunde trygg for sine fiender. Men, der kan den være like utsatt for oljesøl som mange andre sjøfuglarter langs kysten. Særlig fordi den ikke kan rømme unna oljen ved å fly vekk.

Spiser ikke fisk

Grågåsa skiller seg fra mange andre sjøfugler ved at den ikke spiser fisk eller andre marine dyr. Den er en av våre få rene vegetarianere. Der noen ender, som stokkanda, kan spise frosk og insekter før egglegging, endrer ikke grågåsa så mye på kostholdet. Det gjør at den må produsere sine 5-7 egg mest på lagrede reserver i kroppen, noe som kan være en tøff utfordring for hoa, som vi har lest om for ærfuglene.

Tidligere spiste grågåsa mye ålegress, som bare vokser i sjøen. Det var nok en viktig årsak til at våre gjess tidligere i så stor grad fantes bare langs kysten. Rundt 1980 forsvant ålegresset, av ukjente årsaker, langs deler av kysten, og da måtte den flytte seg fra sjøen og inn på dyrket mark for å finne nok mat.

Bestanden øker

Grågåsa skiller seg også fra andre sjøfugler på et annet viktig punkt: bestanden bare øker og øker, og det nesten mer enn godt er for mange bønder. Det er mange av dem som nå opplever at grågåsa spiser opp en stor del av avlingene. Den ikke bare øker i antall, den sprer seg til stadig nye områder og finnes nå hekkende så godt som langs hele kysten vår. Nå ser vi også en tendens til at den trekker lenger inn i landet for å hekke i ferskvatn, til og med i typiske innlandsfylker som Oppland og Hedmark. I dette ligner den mer på gjessene som hekker i Danmark og landene rundt Østersjøen, som kanskje er opphavet til mange av grågjessene som i dag hekker på Østlandet.

Hekkefugl på Hornøya

Grågåsa har også nylig blitt hekkefugl på Hornøya/Reinøya, så der kan vi nå også oppleve å se noen par blant alle de andre sjøfuglene. Men den vil ikke være lett å oppdage med unger, for da er den sky og forsiktig! I 2015 ble ei gås fanget ved Nesseby innerst i Varangerfjorden fjærfellingsperioden. Den fikk påsatt en GPS-sender, og den viste at den senere trakk ut fjorden til Vardø-området, der den oppholdt seg til den trakk sørover. Flere slike loggere har vist oss at mange grågjess fra Finnmark ikke trekker langs norskekysten, men trekker ned til Bottenviken, krysser Sør-Sverige videre sørover til Danmark, Nederland og Spania. Og at den følger samme ruta nordover når de skal tilbake til hekkeplassene.

Halsmerking

Halsmerking og bruk av dataloggere har vist at gjessene, som jeg var inne på innledningsvis, har endret mye av sin atferd, og særlig har den endret årsrytmen betydelig. Nå både kommer den, hekker og trekker sørover igjen om lag tre uker tidligere enn for 20-30 år siden. I Sør-Norge kan noen faktisk trekker sørover allerede fra midten eller slutten av juli, slik at mye av gåsa har trukket vekk før jakta begynner. Og det er en stor utfordring dersom vi ønsker at ordinær jakt skal være den viktigste måten å regulere bestanden på. Derfor har mange kommuner nå innført en tidligere jaktstart på grågåsa. Mitt lille håp i det arbeidet jeg utfører for å øke kunnskapen om den, er at vi kan komme litt vekk fra å forvalte grågåsa som et problem for landbruket, og heller se på den som en ressurs. Både for gode opplevelser når den kommer om våren, jamfør hva Kari Bremnes synger i sangen «Grågåsa», og som et spennende og krevende jaktobjekt.