Hun sulter i 25 dager, han bryr seg ikke!

Sveinn Are Hanssen. (Foto: forskning.no)
Sveinn Are Hanssen. (Foto: forskning.no)

Skrevet av Sveinn Are Hanssen, seniorforsker, NINA. - Sjøfuglforsker.

- Jeg har min kontorplass på NINA/Framsenteret i Tromsø og jobber på Grindøya ved Tromsø og Kongsfjorden på Svalbard. Jeg er interessert i evolusjon, økologi og adferd hos dyr. Jobber med trekkruter og overvintringsområder hos sjøfugl sett i forhold til miljøgifter og klimaendringer.

Favoritt-sjøfugl: Fjelljo.​

Som naturinteressert biologistudent fikk jeg våren 1995 muligheten til å ta hovedfag som det da hette (nåværende mastergrad) på ærfugl på Grindøya, bare en ti-minutters båttur fra Tromsø sentrum. Dette var samtidig som mine medstudenter reiste til eksotiske fuglefjell fra Antarktis i syd til Svalbard i nord. Som ung småbarnsfar var dette slett ingen dårlig løsning;
å være ute i naturen og jobbe, og samtidig kunne dra hjem til familien hver dag. Mye tyder på at jeg har trivdes med denne jobben. Når jeg skriver dette er det 22. året på rad jeg er på Grindøya og jobber med ærfugler, og min eldste sønn som ikke var fylt to år da jeg startet, fyller straks 23.

Feltarbeid med ærfugl på Grindøya utenfor Tromsø. (Foto: Sveinn Are Hanssen)
Feltarbeid med ærfugl på Grindøya utenfor Tromsø. (Foto: Sveinn Are Hanssen)

Jobben som naturforsker er variert og preget av kontraster. I løpet av et par hektiske måneder om sommeren er vi ute på feltarbeid og samler inn data. Resten av året analyserer vi data og produserer rapporter og vitenskapelige artikler for å dele våre funn med forskerkolleger, forvaltningen og andre naturinteresserte mennesker.

Telling og måling av egg er en viktig del av feltarbeidet. (Foto: Sveinn Are Hanssen)
Telling og måling av egg er en viktig del av feltarbeidet. (Foto: Sveinn Are Hanssen)

 

Sulter i 25 dager

Da kan man jo spørre seg; hva har du funnet ut om ærfuglen etter 23 år som vi ikke visste fra før? Ganske mye, om jeg får si det selv. Visste du at ærfuglhunnen sulter i 25 dager mens hun ruger ut eggene alene, uten hjelp fra hannen? For øvrig mister hannen interessen så snart han har forsikret seg om at han er far til alle eggene. Denne sultinga fører til at hunnen har et vekttap på 40% i rugeperioden. For å kompensere for dette vekttapet skrur hun mange kroppsfunksjoner i sparemodus, for eksempel reduserer hun sine immunresponser og risikerer dermed faktisk sykdom for å sikre sine avkom.

Hun er ettertraktet. (Foto: Sveinn Are Hanssen)
Hun er ettertraktet. (Foto: Sveinn Are Hanssen)

Reklameskilt

Og visste du at ærfuglhunnen bærer på et diskret reklameskilt som viser om hun har vært frisk og i god form det siste året? To hvite vingebånd på hver vinge, laget av hvite tupper på de ellers brune fjærene. Desto hvitere og bredere disse er, desto friskere har fuglen vært i perioden før fjærene ble dannet om høsten (ærfugl skifter alle fjærene en gang i året). Dette er informasjon som kan brukes av hannene når de skal velge seg den beste maken, eller den brukes av andre hunner når de skal vurdere potensielle fostermødre til ungene sine. For visste du forresten det? Halvparten av ærfuglhunnene er såpass svekket av sultinga under ruginga at de gir fra seg ungene sine til andre mødre som har klart seg bedre gjennom den strabasiøse jo-jo slankinga, og som ikke har noe i mot 4-5 ekstra unger i flokken.

Mygg er også en del av feltarbeidet på Grindøya. (Foto: Sveinn Are Hanssen)
Mygg er også en del av feltarbeidet på Grindøya. (Foto: Sveinn Are Hanssen)

Og sånn kan man holde det gående med å fordype seg i naturen som omgir oss. Vitenskapen og forskninga er som å skrelle en løk, så snart man har skrelt av et lag, dukker det opp et nytt og spennende lag, som vi som forskere sultent kaster oss over. Jeg går for 22 år til! 

Powered by Labrador CMS