Skrevet av Magdalene Langset, NINA

-Jeg er biolog og jobber som tekniker på sjøfuglgruppen på NINA. Jeg er feltansvarlig på sjøfuglkolonien Anda, en av Vesterålens vakreste perler. Anda er et naturreservat og Ramsar-område, og ligger i Øksnes kommune. Øya som har bratte klipper og er torvkledd på toppen ligger ut mot storhavet, og her hekker lunde, krykkje, lomvi, alke, toppskarv, stormåker og flere andre arter. Vi som tilbringer sommeren her har base i fyrboligen, og her har vi alt vi trenger. Vi har båt, men landingsforholdene kan være vanskelige, så vi har alltid rikelig med proviant på lager.

Favorittfuglen min er tyvjoen; luftens pirat, akrobaten.

Det er ikke så lett å telle sjøfugl. De stiller ikke opp når vi kommer for å telle dem. Noen ligger på reirene, noen er på havet og leter etter mat og andre skvulper kanskje rundt ved et skjær et stykke unna, sover eller hviler. Felles for alle artene er at det ikke er opplagt at vi kan se hvor mange de er – selv om vi er gode til å telle.

Hekkebestanden

Det er hekkefuglene som er kjernen i bestandene, det er de som skal sørge for neste generasjon.  Derfor prøver vi – hvis det lar seg gjøre -  å telle hvor mange par som går til hekking, eller hvor mange reir vi kan se.

Dersom det har vært en bra vinter og mattilgangen er god på hekkeplassen er det kanskje mange fugler som velger å hekke dette året, men hvis fuglene er i dårlig form om våren kan det hende de står over en sesong. Da blir det færre unger, og dårligere rekruttering til bestanden i årene som kommer.

Så vi prøver ikke å telle dem som tar seg et friår fra partner og ungestell, eller fugl som bare er på besøk for å nyte livet og all maten som finnes her i området. Vi teller heller ikke ungfuglene, de får vente til de har overlevd ungdomstiden og kommer tilbake som hekkefugl.

Ufattelig mange lunder

Når vi kommer til Anda om våren har de fleste lunde-parene lagt hver sitt egg i reiret. Ofte er det en voksen der inne som ruger, og andre lunder er ute på havet etter mat.

Mange er på vingene rundt øya, og når de svermer rundt og rundt i stor fart er det helt umulig å vite hvilke du har sett før, og om det virkelig ER så ufattelig mange som det ser ut til. Men uansett hva disse fuglene gjør - de sitter ihvertfall ikke i ro oppe på steinene og venter på at vi skal telle dem.

Lundene legger egg innerst i lange reirganger under torven på toppen av øya, og det vi gjør er å telle reirganger som ser ut til å være i bruk. Vi vil ikke telle tomme reir, så vi ser etter tegn på at noen har flyttet inn. Dette kan være spor etter graving i reiret, eller tråkkspor og avføring rundt inngangen. Det er sjelden at vi ser lunde i huleåpningen, men ofte kan vi høre at de knurrer rasende når de merker at vi går over reirene deres.

For endel år siden ble det gjort en totaltelling av lunde her på Anda, og denne tellingen danner grunnlaget for bestandstallet. Det er satt opp 114 faste tellepunkter rundt på øya, og vi teller reirgangene ved hjelp av et tau som dras i en sirkel rundt disse punktene. Bare de reirgangene som ligger innenfor hver slik sirkel blir talt opp, og ut fra en arealberegning får vi et tall på hvor mange lunde som ser ut til å hekke her på øya. Det gir jo ikke et helt nøyaktig tall, men siden vi bruker de samme punktene hvert år, får vi god peiling på hvor mange lunde som går til hekking, og nyttig kunnskap om hvordan det går med lundene over tid.

Når vi skal telle krykkje, toppskarv, gråmåke og svartbak er det bebodde reir vi ser etter. Vi tar med oss kikkert, kamera og notisbok en dag. Så sitter med vi kikkert og teller krykkjekolonien, eller går en runde og leter i hver krik og krok etter reir. Senere på sommeren teller vi hvor mange av disse reirene som har store unger, og da får vi et bra tall på hvor godt dette året har vært for dem.  

For noen arter, som teist, lomvi og alke, greier vi ikke å telle reir eller egg her på Anda. Da må vi gjøre det på en annen måte. Teisten legger egg i under steiner og i bergsprekker. Det er mange utilgjengelige steder her og ikke lett å få oversikt over hvor mange teist som finnes bare ved å lete etter reir. Derfor telles de på vannet hver time en morgen i mai når det er god sikt og lite bølger. På telledagen står vi opp grytidlig, og koser oss med frokost og kaffe imellom hver tellerunde. Det er lett å få øye på teisten i vannet blant alle lundene, for teisten ligger alltid som perler på ei snor på vannet, i lange rekker med jevn avstand mellom hver.

Lomvi og alke teller vi også på vannet, når vi får en dag med flatt hav. Her på Anda er lomvien svært sky, og de legger egg i sprekker, eller under store overheng og steiner. Vi vil ikke risikere masseflukt av lomvi fra skjulene deres, med påfølgende ødelagte egg og unger, så vi holder oss litt unna. Vi vet at de hekker, men ikke hvor mange som gjør det.

I år som i fjor er det bra med lunde her, og det ser så langt ut til å være rikelig med mat til alle artene våre, selv om det er tidlig i sesongen. Så langt er det nok helt OK å være hekkefugl på Anda.