For et par uker siden burde jeg ha skrevet om at jeg passerte tre år med ukentlige blogginnlegg på forskning.no. Et forsøk på å teste ut blogginnlegg som kommunikasjonskanal har blitt til en fast rutine og gitt meg mange hyggelige, men også noen kritiske tilbakemeldinger.

Tre år er ingen lang periode. De fleste av oss merker knapt tre år på egen alder. I medisinsk forskning og praksis derimot har det skjedd mye i løpet av disse tre årene. Bare innen EU og i USA er det publisert anslagsvis 800 000 vitenskapelige artikler innen helsevitenskap, biomedisinsk og klinisk forskning.

Dette har gitt mye ny viten som bidrar til å forlenge liv og bedre livskvaliteten til tusenvis av pasienter. Den store nedgangen i dødelighet av koronarsykdom (hjerteinfarkt) som vi har sett siden risikofaktorene ble definert i 1961, har en tett kobling til kunnskap om forebygging, nye behandlingsregimer, som utviklingen av nye medikamenter, og intervensjoner – alt basert på medisinsk forskning.

Medisinsk praksis endrer seg med ny kunnskap. Så kan man lure på hvordan det er med utviklingen av alternativ medisin. I administrasjonen ved Det medisinske fakultet har vi en av landets fremste eksperter på medisinsk historie, Erik Ingebrigtsen.

Erik Ingebrigtsen er opptatt av at de alternative behandlingsmetodene stort sett har vært uforandret gjennom mange tiår om ikke hundrevis av år, uten at det har gitt vitenskapelig dokumentasjon av effekt ut over antatt placeboeffekt og gode historier. Samtidig er dette ”big business”.

I Tidsskrift for Den norske legeforening skrev Ingebrigtsen en kronikk om dette i 2009: ”På samme måte er det paradoksalt at den utbredte skepsisen mot den farmasøytiske industrien ikke rammer helsekostprodusenter, som fyller TV-kanalenes reklameflate med kjendiser som går god for deres remedier.” Han omtaler dem som ”dagens sjarlataner”.

Han skriver også i kronikken: ”Det hører imidlertid med til historien at vi i vår folkemedisinske arv finner en rekke uttrykk for brutalitet og intoleranse. At det i den moderne vitenskapelige medisinens navn har skjedd mye som ikke har vært til pasientens beste, er viden kjent. Dette betyr likevel ikke at alternative praksiser bør være fritatt for kritiske tilnærminger.”

Vi skal være stolt over at vi i medisinen stadig søker å finne ny kunnskap. Det var overraskende da det ble påvist at magesår var forårsaket av en bakterie, men ingen kjempet i mot da god dokumentasjon var etablert. Utfordringen er allikevel å finne fram i all den forskningen som finnes og ta i bruk det som bedrer pasientbehandlingen.

Sist mandag var jeg i Frankfurt og diskuterte hvordan vi kan jobbe videre med dokumentet: ”Implementation of Medical Research in Clinical Practice”. Dette er et viktig dokument fra European Science Foundation fordi mange pasienter i Europa og verden for øvrig fortsatt ikke får den best dokumenterte behandlingen. Vi ønsker at all medisinsk praksis skal være kunnskapsbasert.

Samtidig er det viktig å være kritisk til forskningen og til kvaliteten på de ulike studiene. Sir Iain Chalmers som deltar i arbeidet, er leder av James Lind Library som er etablert for å hjelpe folk til å finne fram til de gode studiene. Iain Chalmers er også svært positiv til det norske Helsebiblioteket. I følge han er dette unikt i en internasjonal sammenheng. Her kan du få gratis tilgang til oppdatert fagkunnskap.

I løpet av de siste 60 årene har helsetjenestens bidrag til forventet økt levealder endret seg betydelig i positiv retning. I dag anslås det at mellom en tredjedel og halvparten av framgangen vi har sett, er direkte relatert til bedret medisinsk praksis. Ingen kan ut fra dette påstå at det er konservatisme som preger den medisinske utviklingen.

Det gir også inspirasjon til å skrive flere blogginnlegg.