1814 – 1898 – 1913 – 2013?

I disse dager diskuteres styring og ledelse rundt på universitetene våre. Dette fordi en universitetsperiode nærmer seg slutten og muligheten til endringer i styringsordninger har vært behandlet i styrene ved universitetene.

Ved NTNU har styret bestemt at rektor og dekaner fortsatt skal ansettes, at fakultetsstyrene skal gjeninnføres og at normalen skal være å ha et instituttstyre og valgt instituttleder. Det åpnes riktignok for en alternativ organisering med ansatt instituttleder og et instituttråd.

Ved Det medisinske fakultet, NTNU, skal vi nå gjennomføre uravstemninger om en alternativ organisering etter et initiativ fra fast vitenskapelige ansatte ved alle instituttene våre. Når styret først har åpnet for muligheten til uravstemning, synes jeg det er bra at alle ansatte og studentene nå skal få lov til å uttale seg om dette viktige spørsmålet.

Jeg tror at diskusjonen om hvordan vi skal ha god og effektiv ledelse ved universitetene for å sikre forskning og utdanning av høy kvalitet, og samtidig styrke medbestemmelse og medvirkning for de ansatte, vil være en gjennomgangsmelodi i årene som kommer. I tillegg skal vi lede universitetene på en slik måte at befolkningen har tillit til at vi forvalter samfunnets ressurser best mulig.

Mange er opptatt av demokrati og valgprosesser ved universitetene. Noe som ikke diskuteres så mye er hvordan stemmene vektes forskjellig. Ved NTNU har det vært slik at fast vitenskapelige ansatte vektes 50%, midlertidige vitenskapelige ansatte 10% og teknisk administrative ansatte 20%. Studentene vektes også 20%.

I 1814 fikk embedsmenn, borgerskapet i byene og bøndene stemmerett. Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898 og for kvinner i 1913. Jeg tror ikke at folk flest ville vært fornøyd hvis man i 1898 og i 1913 i stedet hadde innført en stemmerett med økt vekting for enkelte borgere.

Ved Det medisinske fakultet har vi langt flere midlertidige vitenskapelige ansatte enn fast vitenskapelig ansatte. Midlertidige vitenskapelige ansatte omfatter alt fra stipendiater til ansatte med professorkompetanse. Spørsmålet som bør reises er om det er riktig å beholde en valgordning som gir de ansatte ulik verdi ved et valg. Er dette en overleving fra det gamle professorstyret?

Hvis lederne våre skal velges er den eneste logiske konklusjonen at alle ansatte skal ha lik rett til innflytelse. Allmenn stemmerett med lik vekt av stemmene, bør nå kunne innføres ved universitetene 100 år etter resten av samfunnet. Noe helt annet er at det skal kunne stilles krav til kvalifikasjoner til den som skal bli leder.

Egentlig har utviklingen gått feil vei. Tidligere var det bare valg av politisk faglige ledere, mens den teknisk-administrative lederlinjen var besatt av ansatte ledere. Siden 2005 har det vært enhetlig ledelse og verdiforskjellen mellom de ansatte har derfor blitt større. Som leder for alle ansatte føles dette urettferdig.

At studentene har en fast vekting av stemmene sine er uproblematisk og nødvendig.

Jeg er helt enig med styret ved NTNU om at et universitet må ha ansatte ledere. Riktignok vil styret fortsatt ha valgte instituttledere som hovedordning. Jeg håper at instituttlederne også vil bli ansatt etter hvert. Hvert av instituttene våre er arbeidsplasser for ca 200 personer og her trengs ledere som aktivt søker en slik utfordring - ikke at noen føler seg forpliktet til å være leder ved å motvillig stille til et valg. Én kandidat ved valgene er blitt mer det vanlige enn unntaket.

Hos ansatte ledere kan det også stilles større krav til kompetanse, egnethet og at det gjennomføres beslutningsprosesser med medvirkning fra de ansatte. Det blir også langt flere aktuelle kandidater og likestillingsperspektivet kan ivaretas på en bedre måte.

Overskriften til dette blogginnlegget, viser viktige årstall i forhold til stemmerett i landet vårt. Siste årstall viser et mulig årstall for endring av dagens valgordning ved universitetene. Endringer tar tid, men hvem skal forsvare dagens ordning?

Jeg har lurt på hvorfor demokratidiskusjonene på universitetene i så liten grad omhandler den ulike vektingen av stemmene til ansatte medarbeidere. Det har kanskje kommet inn gjennom den akademiske ”morsmelken” at det skal være slik.

Uansett - lykke til med valgene!