Hvis du som forsker fikk 30 sekunder til å presentere hva du driver med, ville du bli helt perpleks eller ville du ta utfordringen på strak arm?

Denne uka har vi igjen holdt det obligatoriske kurset i forskningsformidling for ph.d.-studentene ved Det medisinske fakultet NTNU. Kurset i år som tidligere var delt i to deler – en del om vitenskapelig publisering og den andre delen om allmennrettet formidling.

Jeg fikk lov til å snakke om «Why we communicate», men det var også innlegg fra langt mer kjente formidlere som journalist Jøte Toftaker i NRK Dagsrevyen ( «The journalist’s perspective: How we see scientists and what we expect from them»), sjefsredaktør Richard Horton i The Lancet (blant annet «The good medical paper» og «English language and style for Norwegians»), og direktør for Kunnskapssenteret Magne Nylenna. Jeg skal heller ikke glemme de lokale foredragsholderne som var professorene Steinar Westin og Ivar Skjåk Nordrum, kommunikasjonsrådgiverne Anne Steenstrup-Duch og Hege Tunstad.

Kort sagt er dette et utrolig godt og viktig kurs for ph.d.-studentene våre. At kurset holdes på engelsk er blitt helt nødvendig på grunn av stadig flere utenlandske studenter.

Det er viktig at fremtidens forskere lærer om formidling. Det er ikke nok å skrive vitenskapelige artikler. Både finansiørene av forskningen og befolkningen for øvrig trenger å få vite hva som er resultatene av det som bevilges til prosjektene.

Over halvparten av budsjettet på fakultetet vårt er eksterne midler. Det er umulig å opprettholde dette uten at forskerne er gode formidlere. Denne uka så du kanskje Puls på NRK. Her fikk du møte flere av forskningsmiljøene våre som blant annet forsker på bruken av Botox ved fedme, hodepine og kreft.

Det var inspirerende å se på TV-innslaget fra Puls om hvordan forskerne formidlet resultatene sine med stort engasjement og innlevelse. Det er bra at forskere kan formidle om følelsen av å være først i verden – professor Duan Chen fortalte blant annet at han hadde ligget våken om natten på grunn av de spennende resultatene.

Jeg er også overbevist om at den generelle formidlingen av resultater ut i samfunnet, bidrar til at ny kunnskap i enda større grad tas i bruk i helsetjenesten til beste for pasientene. Det gir pasientene selv en mulighet til å spørre om de kan ha glede av de nye resultatene. Det er fortsatt en utfordring å gi alle pasienter den mest oppdaterte behandlingen.

Formidling er en av hovedoppgavene til universitet og høgskoler. I Universitets- og høgskoleloven står det at vi skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid». Det var dette de rundt 100 ph.d.-studentene lærte denne uka på formidlingskurset.

En av oppgavene studentene fikk var å formidle forskningen sin på 30 sekunder til de andre kursdeltakerne. Det kreves mye forberedelse i å bruke få ord og samtidig få fram et klart budskap. Å lære å spisse budskap med få ord slik at det kan oppfattes og forstås, er en god øvelse for oss alle Jeg tenkte at jeg i dag skulle skrive en kort blogg som kunne leses på 30 sekunder. Beklager. Det klarte jeg ikke.