I Svalbards historie er det noen ulykker som ikke glemmes så lett. Den mest kjente er nok Kings Bay-ulykken i 1962 – 21 mennesker mistet livet i gruveulykken. Årsaken til at vi husker ulykken er nok mer for at den førte til Arbeiderpartiregjeringens fall året etterpå. Deretter fikk vi den første borgelige regjeringen etter krigen. I nyere tid husker de fleste den tragiske flyulykken på Operafjellet i 1996 hvor 141 mennesker mistet livet.

Årsaken til denne innledningen er at jeg den siste uka har vært på Svalbard. Her fikk jeg høre om de beredskapsmessige utfordringene det ligger i å ha virksomhet så langt fra fastlands-Norge. På Svalbard har de beredskap for et område på størrelse med Sør-Norge.

Kysten rundt Svalbard besøkes nå i perioder av store turistskip Det gir fare for både forurensning og ulykker. I 1989 havarerte turistskipet Maxim Gorkij med 950 passasjerer utenfor Svalbard. Den gangen gikk det bra uten at liv gikk tapt. Hvis det nå åpner seg en isfri passasje for skip over Nordpolen, så kan man begynne å tenke på hvilke katastrofer som kan inntreffe i framtiden.

Dekanmøtet i medisin i år ble denne uka arrangert av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø i Longyearbyen med mer enn 80 deltakere. Det er ingen tvil om at Svalbard ga arrangementet en fantastisk ramme. Dekanmøtet i medisin er en av de viktigste møteplassene mellom de medisinske fakultetene og helsetjenesten. I tillegg møter både de aktuelle departementene med underliggende etater og Den norske Legeforening.

Høydepunktet var uten tvil at helseminister Bjarne Håkon Hanssen var med på møtet den ene dagen. Han holdt selvfølgelig et lengre innlegg om den bebudete stortingsmeldingen om samhandling, men det virket ikke som om forsamlingen var lei av å høre om dette. Alle som var til stede er klar over de enorme utfordringene som helsetjenesten står overfor i tiden som kommer.

I løpet av de neste 40 årene vil antallet nordmenn over 67 år gå fra 600 000 til 1,2 millioner. Det blir stadig færre yrkesaktive i forhold de som mottar trygdeytelser. Til tross for at vi har doblet innsatsen (i kroner) i spesialisthelsetjenesten de siste sju årene, så virker det ikke som behovet for mer penger har blitt mindre.

Helseministeren følte nok at han var kommet til en forsamling som var enige i hans analyser om at tiden er moden for endringer i helsetjenesten. Ikke minst må det være et tettere samspill mellom helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det må bli en økt drivkraft for kommunene til å forebygge sykdom og etablere egne tilbud.

Et annet viktig tema i år var spesialistutdanningen av leger. Helseministeren forklarte hvorfor myndighetene ønsker en sterkere reell styring av denne. Dette skrev jeg om i et tidligere blogginnlegg.

Jeg var så heldig å få lov til å legge fram universitetenes synspunkt. Vi ønsker at det faglige ansvaret for spesialistutdanningen skal ligge hos de medisinske fakultetene i nært samarbeid med de regionale helseforetakene. Legeforeningen har gjort en stor innsats gjennom mange år, men nå er tiden kommet for en endring.

Målet for de medisinske fakultetene, er å styrke akademisk medisin, kvaliteten på utdanningen, øke den vitenskapelige basis, effektivisere utdanningsløpet, tilpasse spesialitetene til en ny tid, sikre moderne pedagogikk og at utdannelsen er i samsvar med internasjonale krav og standarder. Et viktig punkt er at vi dermed kan se grunnutdanningen og spesialistutdanningen under ett. Slik kan vi flytte elementer mellom de to i tråd med den medisinske utviklingen.

Presidenten i den norske legeforening, Torunn Janbu, formidlet Legeforeningens offisielle syn på spesialistutdanningen. De har et sterkt ønske om å bevare dagens ordning.

Direktøren ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tor Ingebrigtsen, var også klar på at spesialistutdanningen må overtas av universitetene. Han holdt i tillegg et innlegg under Dekanmøtet om utfordringene knyttet til akutt helseberedskap i nord. UNN har også ansvaret for Longyearbyen sykehus.

Tor Ingebrigsten la vekt på at beredskap koster i alle ledd. Vi må være villige til å betale for dette hvis vi skal ha en forsvarlig akutt helseberedskap i nord. På Svalbard har han tre leger samt spesialsykepleiere. I tillegg har han et Svalbardteam som kan rykke ut på kort varsel fra Tromsø. Allikevel vil det ta timer før dette teamet er på plass. Det er ikke vanskelig å tenke seg utfordringene med en større ulykke som involverer mange hardt skadde på Svalbard.