Nå har julefreden senket seg over universitetet og studentene har reist hjem, mens mange av dere som arbeider i andre virksomheter, som for eksempel helsetjenesten, vil oppleve travle dager med stor aktivitet og redusert bemanning.

Vi kan se tilbake på et helt spesielt år ved fakultetet vårt. Både åpningen av det nye universitetssykehuset St. Olavs Hospital og feiringen av NTNUs 100-års jubileum har preget året, men også Det kongelige norske videnskabers selskabs (DKNVS) 250-års jubileum.

Grunnlaget for DKNVS startet da den nyutnevnte biskopen Johan Ernst Gunnerus kom til Trondheim i 1758. Her traff han andre som også var opptatt av kunnskap og vitenskap, blant andre etatsråd Peter F. Suhm og rektor ved Katedralskolen Gerhard Schøning. Faktisk har to av virksomhetene ved NTNU røttene sine tilbake til disse tre mennene – Universitetsbiblioteket og Vitenskapskapsmuseet.

Gunnerus kom fra relativt enkle kår i Kristiania, og var nok et usedvanlig stort talent som ved hjelp av gode velgjørere kom seg til København og derfra videre til Halle og Jena. I årene fra 1755 til 1758 var han tilbake i København og markerte seg som vitenskapsmann og foreleser.

Samtidig hadde han vært gjennom en skandale med brutt forlovelse hvor begrunnelsen var impotens etter kjønnssykdom. Noen ga han oppnavnet professor Gonorhæus som kanskje var bare barnemat i forhold til det mediepresset han ville ha opplevd hvis han hadde levd i dag og saken var offentlig kjent.

Dette er bare en av mange spennende historier som kan leses i boka Turbulens og tankekraft, historien om NTNU av Thomas Brandt og Ola Nordal. Gunnerus ble blant annet kjent for et hyrdebrev som omtales som Norges første ”forskningsprogram”. Han var også kjent for det brede nettverket sitt som blant annet inneholdt Carl von Linné i Uppsala.

Det er nok denne historiske kunnskapsarven som bidrar til den enorme stoltheten vi opplevde ved åpningen av det nye universitetssykehuset og feiringen av NTNUs jubileum. I tillegg har jeg tidligere skrevet om SINTEFs 60-års jubileum som også var i år. Ikke rart at 2010 ble et spesielt år.

I tillegg er det mye annet som har skjedd i løpet av året. Vi klarte igjen å gjøre Dekanmøtet i medisin til en viktig møteplass og har videreført arbeidet med at de medisinske fakultetene skal framstå med en felles stemme i den helsepolitiske debatten. Blant annet er spesialistutdanningen for leger planlagt endret og fakultetene ønsker å overta det overordnede ansvaret for denne utdanningen på lik linje med ordningen i mange andre land. Dermed får vi muligheten til å se grunnutdanning og spesialistutdanning under ett.

2010 vil også hos oss bli husket for viktige tildelinger som et nytt ”Advanced Grant” i ERC og et Jebsen-senter, men også de mange arrangement som gjenspeiler den brede aktiviteten ved fakultetet. Vi arrangerte blant annet en global helsedag og jeg er spesielt stolt over at vi nå er i ferd med å bygge opp et mye bredere og større engasjement på dette området.

I disse dager mottar du kanskje mange julebrev fra venner og familie. De skriver også om alt det spennende som skjedde i løpet av 2010 – det er ofte de positive og hyggelige opplevelsene som formidles i slike brev og slik bør det kanskje også være. Vi vil så gjerne prøve å legge bak oss det som ikke gikk slik vi hadde planlagt og i alle fall ikke la det prege julebrevene.

Slik kan vi forberede oss på det nye året og glede oss til alt det spennende som venter, men også til alle utfordringene og opplevelsene som vi heldigvis ennå ikke kjenner. En stor begivenhet vi vet kommer er at Universitetet i Oslo skal feire 200-års jubileum i 2011. Det gleder vi oss til.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en god jul og et godt nyttår!