Denne uka har NTNU ferdigstilt høringsuttalelsen sin vedrørende reservasjonsrett for fastleger. Det er få saker som har skapt så mye engasjement det siste året.

Det er positivt at etiske problemstillinger blir diskutert bredt i samfunnet. Innen det medisinske fagfeltet har vi mange etiske utfordringer og medisinsk etikk er derfor et viktig fagområde ved fakultetet vårt.

Hvis vi skal forberede studentene våre til etiske refleksjoner og vurderinger ute i helsetjenesten, er det viktig at de har opplevd universitetet som en levende arena for etiske diskusjoner, refleksjoner og vurderinger, og ikke minst lært seg å respektere at vi tidvis ender opp med ulike konklusjoner og standpunkt. Jeg vil bli bekymret hvis diskusjonen rundt etiske problemstillinger blir fraværende ved universitetene.

NTNU har gjort en grundig vurdering av høringsforslaget om reservasjonsrett for fastleger. Vi er kritisk til forslaget og mener at ressursene som må til for å gjennomføre forslaget ikke rettferdiggjøres av en tilsvarende etisk gevinst. Vi tror at verken hensynet til abortsøkende kvinner eller hensynet til legers samvittighetsfrihet tilsier at dette er et godt forslag.

NTNU støtter tanken om at leger i kontroversielle spørsmål bør kunne reservere seg mot å «utføre eller assistere til handlinger som strider mot ens samvittighet». Det er derimot vanskelig å se at en henvisning fra fastlegen i denne sammenhengen er en slik handling siden henvisningen ikke har noen betydning for om det blir utført svangerskapsavbrudd eller ikke.

Vi er også enige i de som mener at bruken av ordet henvisning i abortloven er misvisende og slik kanskje bidrar til diskusjonen om samvittighetsfrihet. Vi tror at det bør presiseres nærmere at fastlegen kun har en sakkyndig rolle ved en abortkonsultasjon.

Høringsforslaget legger et betydelig ansvar på den reserverende fastlegen for å sikre at en annen lege ivaretar ansvaret for den gravide – det er den reserverende legen «som må inngå avtale med en annen fastlege om time for kvinner som vurderer eller ønsker en henvisning til abort». Det er vanskelig å se dette som en mindre aktiv rolle i kjeden fram til et mulig abortinngrep.

Det er også fremhevet at forslaget vil beskytte kvinner mot fastleger med et sterkt verdistandpunkt mot abort. Her synes argumentasjonen å være avhengig av at det er store kommuner med nok leger til å ivareta de abortsøkende kvinnene på en god måte.

Vi har til slutt i høringsuttalelsen berørt valget av reservasjonssaker: «Reservasjonsretten fremheves som viktig begrunnelse for fastlegenes samvittighetsfrihet, men samtidig foreligger det ingen begrunnelse for at det kun skulle være viktig med samvittighetsfrihet når det gjelder henvisning til abort, og ikke viktig med samvittighetsfrihet når det gjelder henvisning til andre kontroversielle helsetjenester, eksempelvis assistert befruktning eller rituell omskjæring. Dermed fremstår høringsforslaget som tilfeldig. Man blir verken overbevist om hvorfor samvittighetsfrihet er viktig ved henvisning til abort, eller hvorfor det ikke er like viktig i andre spørsmål».

Det har vært viktig for oss å engasjere studentene i arbeidet med høringsuttalelsen. En undersøkelse blant studentene våre i fjor viste et stort flertall mot den foreslåtte reservasjonsretten, men det var også et mindretall som var tilhenger av en eller annen form for reservasjonsrett i dette spørsmålet. Slik reflekterer nok studentene våre det generelle engasjementet og de ulike synspunktene i samfunnet.

Jeg synes vi har skrevet en god høringsuttalelse fra NTNU. Nå gjenstår det å se hvordan Regjeringen ønsker å håndtere denne saken i fortsettelsen.