Afrika sør for Sahara
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er vanskelig å høre ordene Afrika sør for Sahara uten å tenke på lidelse, korrupsjon, sult, og vold. David Brooks hadde en kommentar i International New York Times sist lørdag med tittelen Boko Haram vs. the real Africa. Her skriver han om hvordan vi helst ønsker å oppfatte Afrika og at kommentarene rundt bortføringen av de unge jentene av organisasjonen Boko Haram bekrefter dette. Igjen bevises det at Afrika er dette lovløse og mørke kontinentet med hjelpeløse mennesker som trenger støtte. For Brooks er Boko Haram langt fra det typiske hverken i Nigeria eller i de andre landene i Afrika, men at det passer så godt med det bildet vi har skapt av Afrika sør for Sahara.
Brooks refererer blant annet til et sarkastisk essay av Binayavanga Wainaina om hvordan du bør skrive om Afrika. Afrikanere bør fremstilles som sultne, lidende, enkle eller kort sagt døde. Barna bør ha store mager med ansiktene fulle av fluer. Dyra derimot er vise og omsorgsfulle. Du må også huske å skrive om hvordan kontinentet har påvirket deg positivt og satt varige spor før du avslutter med et sitat av Nelson Mandela om regnbuer.
Sannheten om Afrika er langt mer nyansert enn det vi tidvis opplever via nyhetsmediene. Det er en enorm økonomisk vekst i landene. Prognosen for landene sør for Sahara er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 5,2 prosent i år. Nigeria hadde en økonomisk vekst på 6,7 prosent i 2012. Tilsvarende tall for Mosambik og Ghana var 7,4 og 7,9 prosent. Handelen med andre land i verden har økt med 200 prosent siden år 2000 og andelen fattige har falt med en prosent i året siden 1996.
Denne uka har jeg besøkt Dar es Salaam i Tanzania. For meg var dette det første møtet med landet som jeg hørte mye om i oppveksten. Både misjonærer og bistandsarbeidere fra Norge formidlet inntrykk tilbake fra Tanzania og president Julius Nyerere var nok en av de første statslederne i Afrika jeg kunne navnet på. Derfor var det litt spesielt å komme til Tanzania.
Årsaken til turen var å innlede et nærmere samarbeid med Muhimbili University of Health and Allied Sciences. Vi rekrutterte i fjor Elisabeth Darj fra Universitetet i Uppsala til et nytt professorat i global helse. Hun har hatt et langvarig samarbeid med kollegaer i Tanzania og har veiledet mange doktorgradsstudenter fra Dar es Salaam. Det er derfor naturlig at vi nå bygger videre på det nettverket hun har etablert i Tanzania for å styrke satsingen vår på global helse.
På mandag skrev vi under en avtale om studentutveksling for medisinstudenter. Vi ønsker ikke bare å sende studenter til Tanzania, men at de også får en mulighet til å sende studenter til Trondheim. Målet vårt videre er å utvide samarbeidet til også å gjelde ph.d.- og masterutdanninger.
Vi besøkte også universitetssykehuset. Det gjenspeilte de store endringene som Afrika opplever. Kvinneklinikken bærer fortsatt preg av å trenge fornyelse, mens hjertesentret var helt nybygd med fasiliteter og utstyr som kunne vært hvor som helst i et rikt land. Det mest oppløftende var likevel møtet med legene og annet helsepersonell. Det er tross alt de som vil være viktigst for å sikre befolkningen en god helsetjeneste.
Jeg har sagt at forbildet vårt er Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og deres engasjement for global helse gjennom mange år. De har klart å bygge opp en stor aktivitet med fremragende forskning og utdanning, og samarbeid med mange lav- og middelinntektsland. Vi traff blant annet to hjertespesialister som var utdannet gjennom et program som innbefattet opphold i Bergen og India i tillegg til lokalt i Dar es Salaam. Et slikt opplegg for spesialistutdanning av leger bidrar til at spesialistene blir i hjemlandet og Tanzania trenger fortsatt langt flere spesialister innen medisin.
Et bevis på den økonomiske utviklingen i Afrika som ikke er like positivt, kunne jeg lese om i Daily News på mandag. Bryggeriet Heineken planlegger å investere 500 millioner Euro årlig i Afrika fremover for å opprettholde salgsveksten. En av direktørene var sitert på “we are strong believers in the growth of Africa, the economics of Africa, the consumer base, the middle class…”.
Tanzania og Afrika er i stor omstilling med økonomisk vekst og bedre levestandard for stadig flere. Det gir også bedre helse for mange og redusert spedbarnsdødelighet. Det er selvfølgelig ikke vanskelig å skrive om alle utfordringene på helseområdet – i tillegg til infeksjonssykdommene møter nå kontinentet de samme sykdommene som vi sliter med som hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer og diabetes. I tillegg øker befolkningen. Det bor omtrent 44,5 millioner mennesker i Tanzania i dag og prognosen er at det vil øke til 65 millioner de neste 14 årene. Det er likevel lov å være betinget optimist over utviklingen og skrive positivt om det som skjer i Afrika sør for Sahara.