Onsdag 25.september 2013 markerte en viktig dag i St.Olavs Hospital og NTNUs historie. Vi åpnet Kunnskapssenteret, det foreløpig siste bygget som har vært planlagt i nye universitetssykehuset. Bygget er et signalbygg for hvordan vi ønsker å møte fremtiden.

I forbindelse med åpningen skrev adm.dir. Nils Kvernmo og jeg et blogginnlegg til de ansatte og studentene i de to organisasjonene. I innlegget skrev vi blant annet:

«Kunnskapssenteret er framtidsrettet, både innholds- og bygningsmessig. Vår evne til å utvikle ny kunnskap er vårt viktigste kort. Vi har nå fått en bygningsmasse som er moderne hvor klinikere, forskere og studenter holder til side om side. Hvor raskt vi klarer å flytte ny kunnskap fra forskning til klinisk praksis, blir en prøvestein for det nye universitetssykehuset.

Som for resten av sentrene deler sykehus og universitet på eierskapet. I dette senteret er eierskapet femti-femti. I tillegg er Høyskolen i Sør-Trøndelag partner i det store helsebiblioteket. Kunnskapssenteret blir den store møteplassen for studenter, ansatte, gjester og pasienter med pårørende. Her finner du det største auditoriet på Øya med plass til 380 personer, et medisinsk museum og Kunnskapsportalen, en høyteknologisk lærings- og presentasjonsplattform, hvor en 40 kvadratmeter stor videovegg er det mest iøynefallende.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget. Hit flytter senteret for fremragende betennelsesforskning (CEMIR), det europeiske forskningssenter i lindrende behandling (PRC) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser. Videre flytter felles miljøer som skal bidra til bedre forskning og utnyttelse av nasjonale pasientregistre inn i det nye senteret. Kunnskapssenteret er også et klinisk bygg med smertesenter og behandlingsareal for hud- og infeksjonssykdommer

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front. Energibehovet ligger langt under myndighetskravet. Samtidig vil dette bygget bli et levende laboratorium for å knytte helse- og utdanningssektoren tettere sammen.

I dag er vi stolte. Selv om vi offisielt åpnet det nye sykehuset på Øya i juni 2010, så er det i dag delen som er vedtatt og finansiert står ferdig. Med dette senteret har Midt-Norge fått et splitter nytt universitetssykehus. Oppgaven vår blir nå å virkeliggjøre visjonen om det integrerte universitetssykehuset. NTNU og St. Olavs Hospital kan sammen bidra til å styrke hverandres posisjon. God ressursutnyttelse er en del av samfunnsoppdraget vårt, og vi bygger nå opp felles infrastruktur som kan brukes til pasientbehandling, undervisning og forskning.

Hvis vi skal lykkes i Midt-Norge med å rekruttere de beste helsestudentene og fagfolkene, så trenger vi et sterkt universitetssykehus som evner å bygge regionen. Vi vet at mangel på helsepersonell blir en stor utfordring i årene som kommer. Alt tyder på at sterke forskningsmiljøer bidrar positivt til å rekruttere spesialister også til de miljøene som er under oppbygging.

Derfor er det svært positivt at Helse Midt-Norge har bidratt til å styrke forskningsaktiviteten i Midt-Norge. Det har ikke bare gitt bedre pasientbehandling, men signalisert at Midt-Norge har ambisjoner om å være ledende på pasientbehandling, undervisning og forskning.»
 

På åpningsdagen fremsto sykehuset og fakultetet som en felles enhet. Vi signerte avtalene sammen, vi holdt felles innlegg under åpningsarrangementet og felles tale under middagen om kvelden. Det mest symbolske var nok at vi fant fram de to tauene som kongen knyttet sammen i 2010. De skulle signalisere at dette var åpningen av et sykehus hvor helseforetak og universitet hadde store ambisjoner om tett samarbeid. De to tauene var i fargene til henholdsvis St. Olavs Hospital og NTNU.

Jeg skrev i innledningen at Kunnskapssenteret er det foreløpig siste bygget på det nye universitetssykehuset. Vi mangler fortsatt psykiatrisenteret. Nå har styret ved St. Olavs Hospital vedtatt at de skal starte planleggingen av et psykiatrisenter. NTNU har sagt at de ønsker å delta i denne prosessen. Derfor har jeg stor tro på at vi i løpet av 5-10 år også klarer å realisere et slikt senter. Psykiatrien trenger nybygg og pasientene trenger nærhet mellom somatikk og psykiatri. Ny medisinsk kunnskap viser at dette er faglig nødvendig.

NTNU rekrutterer allerede de beste studentene i Norge. Det gjelder også medisinutdanningen. Vi har klart å bygge en merkevare om at NTNU er landets beste utdanningsuniversitet. Vi bør ha tilsvarende ambisjoner for pasientbehandling og forskning. Kunnskapssenteret er et steg videre i denne ambisjonen.