Over halvparten av verdens befolkning bor i byer og for hver måned som går øker antallet innbyggere i verdens byer med et antall mennesker tilsvarende innbyggertallet i Madrid. Tilbake i 1950 bodde rundt 25 prosent av verdens befolkning i byer, rundt 50 prosent i år 2000 og det er forventet at 70-75 prosent bor i byer i 2050.

I 1950 hadde 75 byer flere enn en million innbyggere. Tilsvarende tall fra 2011 var 447. I samme periode har gjennomsnittet av innbyggere i de 100 største byene i verden økt fra 2 til 7,6 millioner mennesker. Tallene er kanskje ikke interessante i seg selv, men viser den enorme byutviklingen som har skjedd de siste 50-60 årene.

Byutvikling kan være positivt med økonomisk vekst og sosial framgang som gir boliger, nødvendige tilbud til innbyggerne og ikke minst jobbmuligheter uavhengig av alder, kjønn og sosial bakgrunn.

På den andre siden kan ukontrollert byutvikling bidra til sykdom, kriminalitet, forurensning og fattigdom. I mange byer i fattige land bor mer enn halvparten av befolkningen i slumområder med dårlig tilgang på boliger, vann, tilfredsstillende sanitære forhold, utdanning og helsetjeneste.

Allerede i dag bor i underkant av en milliard av verdens befolkning i slumområder og det øker i et stort antall daglig. 61,7 prosent av innbyggerne i byer i Afrika sør for Sahara bor i slumområder, mens tallet i sørlige Asia er rundt 35 prosent.

I rapporten Children in an Urban World som nylig ble publisert, vektlegges spesielt utfordringene for barna. I tillegg til at det økende antallet fattige barn i storbyene ikke får dekket tjenestetilbud som helse, sanitærforhold og utdanning, er de spesielt utsatt for misbruk, menneskehandel og barnearbeid.

Det er derfor store helseutfordringer i den ukontrollerte byutviklingen som nå sees i flere deler av verden. Oppgaven vår, som kan virke håpløs, er å bidra til at byutviklingen blir mer bærekraftig. Det innebærer bedre boliger, forebygge og oppgradere slumområder, bedret sanitære forhold og vanntilførsel, og bidra til at byene settes i stand til å håndtere den store veksten i antall innbyggere.

Ved NTNU diskuterer vi for tiden hvilke store satsinger vi skal ha etter 2013. Flere fagmiljøer har nevnt at bærekraftig byutvikling kan være et godt tverrfaglig tema for NTNU. Vi har både gode fagmiljøer innen området og en profil som kan gjøre en forskjell i en global setting. I tillegg er dette et tema som også har mange aktuelle problemstillinger i eget land.

Hvordan skaper vi en bærekraftig utvikling for byene våre? Jeg regner med at de fleste av oss er opptatt av gode bomiljøer med tilgang på grøntområder og møteplasser. Samtidig ønsker vi god arealforvaltning, mindre forurensning, bedre kollektivtilbud og ikke minst gode sykkelveier. I tillegg må boligene våre tilpasses den aldrende befolkningen og sikre at folk kan bo hjemme lengre med ny velferdsteknologi.

Jeg må innrømme at bærekraftig byutvikling er et spennende tema. I forbindelse med 100 årsjubileet til NTNU uttalte statsministeren at ”NTNU har bygd det moderne Norge”. Nå er det å sikre en bærekraftig byutvikling et globalt byggeprosjekt som trenger en tverrfaglig kunnskapsbasert tilnærming slik vi har ved NTNU. Bærekraftig byutvikling er derfor et godt forslag som bør vurderes.

Det passer også godt til NTNUs visjon Kunnskap for en bedre verden, og til Det medisinske fakultets visjon Helse for en bedre verden.