Bedre beslutninger i helsetjenesten

Det var en god start på det nye året å delta på seminaret ”Utvikling av metodevurdering for bedre beslutninger i helsetjenesten” sist onsdag. Det var Nasjonalt kunnskapssenter som inviterte til et avslutningsseminar for fagdirektør Berit Mørland. Seminaret var også en markering av at det er 15 år siden hun var med å etablere medisinsk metodevurdering (HTA) i Norge.

Medisinsk metodevurdering ble etablert for å gi en mer forsknings- og kunnskapsbasert helsetjeneste gjennom systematiske metodevurderinger og kunnskapsoppsummeringer som grunnlag for prioriteringer, retningslinjer og kliniske beslutninger.

Pasientbehandlingen i sykehus og i primærhelsetjenesten er basert på både historiske tradisjoner og forskningsresultater. Prosentdelen som er kunnskapsbasert har økt betydelig de siste 50-100 årene, men fortsatt er ikke all helsetjeneste kunnskapsbasert.

Samtidig kommer stadige nye forskningsresultater som endrer dagens kunnskapsbaserte helsetjeneste. Det er estimert at det blepublisert 1,350,000 vitenskapelige artikler i 2006. Erfaringsmessig er mellom 40 og 50 prosent av artiklene som publiseres relatert til biomedisin og klinisk medisin. Det gir et innblikk i den store kunnskapsmengden som genereres kontinuerlig. Det er derfor en stor utfordring å sikre at pasientene til en hver tid får den mest oppdaterte behandlingen.

Berit Mørland ga selv en gjennomgang av historien til medisinsk metodevurdering i Norge. Det tok litt tid fra etableringen av The Office of Technology Assessment i USA i 1972 til en arbeidsgruppe i 1996 anbefalte en tilsvarende organisasjon innen helse i Norge.Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ble etablert i 1997 som en del av SINTEF Unimed. I 2004 ble SMM en del av det nyopprettede Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Dagen inneholdt også mange andre spennende foredrag. DanskeFinn Børlum Kristensen snakket om det europeiske nettverket innen medisinsk metodevurdering, EUnetHTA. Det ble etablert for å sikre en god informasjonsflyt om medisinske metodevurderinger i Europa og dermed også redusere duplisering avHTA rapporter. Han snakket om viktigheten av å ”globalize the evidence, localize the decision”.

Jeg var utfordret til å snakke om ”Hvordan kan vi lære av andres erfaringer for å møte nye utfordringer i helsetjenesten?”.

Vi har kommet godt i gang i Norge med å bygge en bro mellom forskning og kunnskap på den ene siden og klinisk praksis og beslutninger på den andre siden. Her har etableringen av medisinsk metodevurdering og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vært viktig, i tillegg til organ som Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Skulle denne ”broen” ha et navn, så må det være Berit Mørland.

Jeg snakket i innlegget mitt om fire viktige i’er i arbeidet for å lykkes. Internasjonalt samarbeid, integrasjon mellom universitet og helsetjenesten, interesse for andre sektorers erfaringer og innbyggernes behov det vil si brukerperspektivet.

Det er ikke vanskelig å se hvordan vi innen helsetjenesten kanlære av for eksempel olje- og gassindustrien. De har bidratt til at Norge i dag er ledende innen sikkerhets-, pålitelighets og vedlikeholdsarbeid. Det store spørsmålet er om vi utnytter denne kompetansen fullt ut innen helsetjenesten. En annen sektor som vi kan lære av, er luftfarten. De har lang erfaring i bruk av simulatorer.

Drivkraften til Berit Mørland har vært et ønske om å bidra til bedre beslutninger i helsetjenesten. Seminaret på onsdag dokumenterte resultatene av dette arbeidet.